Høykontrast Høykontrast a a a
akan logo

Vi hjelper ledere og medarbeidere til å
forebygge og håndtere rus og avhengighet.

Vi hjelper ledere og medarbeidere til å forebygge og håndtere rus og avhengighet.

Fra papp til pynt? – dialog med ansatte og ledere om et kvinneperspektiv på arbeidsrelatert alkoholbruk

Akan kompetansesenter har i samarbeid med stiftelsen Bergensklinikkene gjennomført et prosjekt med fokus på kvinner og alkohol i arbeidslivet. Bakgrunnen var at begge instanser hadde et behov for mer kunnskap om alkoholforbruk i tilknytning til arbeidslivet, og et spesielt ønske om å se på situasjonen for kvinner.

 

Prosjektet har hatt følgende mål:

  • Oppnå økt kunnskap om behovet for kjønnsspesifikke forebyggingsstrategier i arbeidslivet
  • Vurdere Akan-modellen i lys av funnene fra prosjektet både på universelt, selektivt og indikativt nivå
  • Utvikle/utforme en eller flere kjønnsspesifikke modeller/metoder for rusmiddelforebyggende arbeid, rettet spesielt mot kvinner i norsk arbeidsliv

 

Hovedfunn

  • Det er flere faktorer som har betydning for det jobbrelaterte alkoholforbruket. I tillegg til at det er forskjeller mellom kjønnene, ser vi at alder og ansvarsnivå har betydning.
  • Enkelte grupper ansatte deltar i flere gråsonesituasjoner enn andre, så her har tilgjengelighet til situasjonene betydning.
  • De yngste aldersgruppene deltar ikke like hyppig i gråsonesituasjoner som sine eldre kollegaer.
  • Ledere er den gruppen som hyppigst drikker alkohol i jobbsammenheng.
  • Det kan se ut til at det drikkes mer når homogene grupper ansatte eller ledere samles.
  • Funnene indikerer at menn kan være viktigere målgruppe for rusmiddelforebygging enn kvinner siden menn fremdeles drikker mye mer enn kvinner. Studien viser også at en høyere andel av kvinnelige ledere enn kvinnelige arbeidere har et risikofylt forbruk. For menn er det omvendt.

 

Under følger noen oppsummeringer med tanke på rusmiddelforebygging i henhold til universelt, selektivt og indikativt nivå:

Oppsummering av forebyggingsstrategier på universelt nivå

  • Bedriftens rusmiddelpolicy vurderes som viktig, men innholdet bør i større grad enn hva som er vanlig i dag tilpasses begge kjønn. Kvinner og menn tåler ikke alkohol like godt.
  • Tilgjengelighet til alkohol har betydning for hvor mye som drikkes, også i jobbsammenheng. Å regulere tilgjengeligheten til alkohol for ansatte vil dermed kunne være en viktig reguleringsmekanisme på universelt nivå i bedriftene.
  • Ved å endre forhold ved omgivelsene for drikkesituasjonene, kan en indirekte justere forventningene de ansatte har til situasjonene og dermed redusere fylleatferden og de uønskede konsekvensene. Å løfte festen fra «papp til pynt» kan dermed bli et viktig forebyggingstiltak på universelt nivå.
  • Ved å fokusere på en hyggelig felles aktivitet for alle ansatte, kan en trekke fokuset vekk fra alkoholen, men samtidig bevare gråsonens positive sider.

 

Oppsummering av arbeid på selektivt nivå

  • Kjønn betyr noe for alkoholforbruket og deltakelse i gråsonen, men det gjør også alder og ansvarsnivå. Selektiv forebygging kan dermed rettes både mot ansattegrupper basert på kjønn, alder og ansvarsnivå:
    • Menn drikker mer og oftere enn kvinner, og er derfor en viktig målgruppe.
    • Kvinnelige ledere deltar i mange gråsonesituasjoner.
    • Ledere deltar i flere gråsonesituasjoner enn øvrige ansatte.
    • Dialogverksted kan brukes som verktøy for å definere gråsonesituasjoner og for i fellesskap bestemme hva som er gode kjøreregler i disse situasjonene.
    • Det ser ut til at det gjerne drikkes mer når homogene grupper er samlet enn om konteksten er en heterogen gruppe. Dette kan være et argument for å være ekstra oppmerksom på de gråsonesituasjonene hvor homogene grupper av ansatte deltar.

 

Oppsummering av arbeid på indikativt nivå

  • Språket (terminologien) er viktig i arbeid med rus på arbeidsplassen. Unngå i det lengste en moraliserende tilnærming
  • Kvinner skjuler gjerne alkoholproblemer mer enn menn, og føler mer skam knyttet til dette enn hva menn gjør. I en arbeidslivssammenheng kan det derfor være spesielt viktig å tenke gjennom at en legger til rette for en ikke-stigmatiserende tilnærming ovenfor kvinner.
  • Anonymiserte rekrutteringsmåter ser ut til å være av større betydning for kvinner enn menn.  I en arbeidslivssammenheng kan dette indikere at for å nå kvinner må man legge større vekt på anonymiserte måter å tematisere rusbruk på.
    • Det kan være grunnlag for en vurdering av advarselsystemet med tanke på hvordan kommunikasjonsformen rundt brudd på arbeidsreglementet best kan tilpasses begge kjønn.
    • Internettbaserte intervensjoner ser ut til å kunne passe bedre for kvinner enn tradisjonell alkoholbehandling.
    • Råd og veiledning ser ut til å passe bedre for menn, mens kvinner trenger mer tid til å snakke om problemene sine.
    • Når det opprettes team rundt personer i Akan-avtaler i norske bedrifter, kan det være fornuftig å vurdere temaets sammensetning og arbeid også ut fra et kjønnsperspektiv.
    • Det er viktig ikke å trekke kjønnsperspektivet for langt, men å huske at det viktigste er å tilpasse intervensjonene til det enkelte individ.

 

To rapporter på bakgrunn av prosjektet:
«Et glass vin etter jobben?» – Rusmiddelvaner i det kvinnedominerte arbeidslivet 2009

Fra papp til pynt? –dialog med ansatte og ledere om et kvinneperspektiv på arbeidsrelatert alkoholbruk 2011

 


MENY

Ved å fortsette å bruke nettstedet , samtykker du til bruk av cookies. mer informasjon

Ved å fortsette å bruke nettstedet , samtykker du til bruk av cookies.

Close