Arbeidsplassen som forebyggende arena

Normer og kultur på arbeidsplassen

Arbeidsplassen er en unik arena for å forebygge og håndtere problematisk bruk av alkohol, narkotika, medikamenter, spill og dopingmidler. Her befinner størstedelen av den voksne befolkningen seg. Nye mennesker møtes og kulturer dannes, som igjen påvirker vår atferd. Alle virksomheter har sin egen kultur med felles verdier som bidrar til å oppnå virksomhetsmålene. Videre har de sine egne sosiale normer som avgjør hvilke holdninger og atferd som er akseptable og hvilke som er uakseptable. I tillegg har vi et rammeverk som beskriver roller og regler gjennom arbeidsmiljølov og parts-samarbeid. Arbeidsmiljøloven skal sikre et godt og helsefremmende arbeidsmiljø som gir trygghet i ansettelsesforholdet.

Selve arbeidstilknytningen er for mange en sterk motivasjon til endring. Jobben bidrar til å skape vår identitet, tilhørighet og utvikling. Arbeidsplassen kan bidra til større åpenhet om alkohol- og rusmiddelbruk, og spilling, slik at vi kan fange opp problematisk bruk så tidlig som mulig, og følge opp de som trenger hjelp.

Å utforme en policy for rusmiddelbruk og spill som er kjent blant alle, er det viktigste virksomheten kan gjøre for å forebygge problemer. Problematisk bruk er ikke bare knyttet til enkeltpersoner, men like mye til virksomhetens kultur og omdømme. En konstruktiv alkoholkultur der både de positive og negative sidene ved alkoholbruk anerkjennes, kan være et bevisstgjørende og helsefremmende bidrag til arbeidsmiljøet. Et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø fører til bedre prestasjoner.

Arbeidsrelatert rusmiddelbruk

Arbeidsrelatert alkoholbruk handler først og fremst om at det drikkes i sosiale sammenhenger i tilknytning til jobb som f.eks. seminar, representasjon og jobbreiser. Mange arbeidsplasser opplever utfordringer knyttet til slike situasjoner fordi det ikke er tydelig hva som er fritid eller jobb, og derfor uklart om arbeidsreglementet gjelder eller ikke. Den største feilen vi gjør er at vi unngår å snakke om hvor grensene går for hva som er greit og hva som ikke er greit, og hvordan vi skal håndtere situasjoner som ikke er greie.

Forskning viser at det er store forskjeller mellom bransjer og sektor når det gjelder alkoholbruk i Norge, men det er også store variasjoner mellom avdelinger og enheter i samme virksomhet. Ansatte i privat sektor rapporterer om mer alkoholbruk, mer liberale holdninger til alkoholbruk og mer problemer forårsaket av alkoholbruk enn ansatte i offentlig sektor. Ansatte med lederansvar oppgir at de drikker oftere enn ansatte som ikke har lederansvar. Dette kan handle om at ansatte med lederansvar oftere er i situasjoner der alkohol blir servert. Videre finner vi høyere forbruk i urbane strøk enn på mindre steder (Moan og Halkjelsvik, 2018).

Konsekvenser for arbeidslivet

I hovedsak tenker vi at rusmiddelbruk og spilleaktiviteter er en privatsak. Men når det påvirker arbeidssituasjonen og relasjonene på jobb negativt, er det ikke lenger en privatsak. De negative konsekvensene for arbeidslivet viser seg som regel i form av ineffektivitet, økt fravær og sikkerhetsrisiko. I tillegg påvirker problematisk bruk relasjoner og arbeidsmiljøet negativt.

I en undersøkelse blant arbeidstakere fra Folkehelseinstituttet «Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske arbeidstakere» (Moan & Halkjelsvik, 2016) svarte 1-2 prosent at de i løpet av siste 12 måneder hadde vært borte en hel arbeidsdag grunnet alkoholbruk, og 2 prosent svarte at de hadde vært borte deler av en arbeidsdag grunnet alkoholbruk dagen før. Forskerne mener det er belegg for å si at det er underrapportering i slike undersøkelser, og at det faktiske alkoholrelaterte fraværet er høyere. Det er store variasjoner på tvers av ulike bransjer. I en tidligere studie blant åtte bransjer varierte alkoholrelatert fravær siste året mellom 0,9 prosent og 20,6 prosent (Edvardsen et.al 2015).

Den største andelen av fraværet finner vi blant arbeidstakere med et moderat forbruk fordi denne gruppen er størst. Av den grunn er det viktig at forebygging rettes overfor alle ansatte i en virksomhet. Men en stor andel av fraværet skyldes en liten gruppe høykonsumenter. Denne gruppen hadde hatt store helsegevinster av å redusere forbruket sitt. Arbeidsplassen er en god arena for å legge til rette for en sunnere og helsefremmende kultur ved å sette grenser for hva som er greit og ikke greit når vi er sammen.

En annen negativ konsekvens knyttet til alkoholbruk er ineffektivitet. Nedsatt konsentrasjon, svekkede prestasjoner, dårligere kvalitet og lavere effektivitet påvirker både drift, arbeidsmiljø, sikkerhet og omdømme. I undersøkelsen fra 2016 svarte 11 prosent at de i løpet av siste 12 måneder hadde vært mindre effektive på jobb på grunn av drikking dagen før. Av de som hadde vært mindre effektive svarte 24 prosent at de fikk gjort omtrent halvparten eller mindre av det de bruker å gjøre disse dagene. I en undersøkelse blant arbeidstakere fra 2019 «Alkohol og arbeidsliv II. Bruk, konsekvenser og retningslinjer ved ulike typer arbeidsplasser i Norge»,

(Moan & Halkjelsvik) oppgir 12 prosent at de i løpet av siste 12 måneder har vært mindre effektive på jobb på grunn av drikking dagen før.  Andelene varierer mellom 6 prosent og 27 prosent mellom ulike bransjer.

I undersøkelsene fra 2016 og 2019, framkommer også følgende:

• 30 prosent har opplevd berusede kolleger som plagsomme
• 10 – 11 prosent har følt seg ekskludert eller uteblitt fra sosiale arrangementer i jobbsammenheng på grunn av kollegers drikking
• 12 prosent har opplevd jobbrelatert drikkepress
• 7 prosent opplevde å få uønsket seksuell oppmerksomhet av en beruset kollega
• 5,5 prosent har måttet overta en kollegas oppgaver grunnet alkoholbruk
• 4 prosent svarte at de hadde opplevd å bli utskjelt av en kollega som hadde drukket
• 2 prosent hadde opplevd å bli fysisk skadet av en beruset kollega
• 37 – 38 prosent svarte at det er helt eller delvis problematisk at kollegaer drikker seg fulle på sosiale arrangement i jobbsammenheng.

Basert på FHIs undersøkelse (2016) har Samfunnsøkonomisk Analyse beregnet at alkoholrelatert fravær utgjør 510 millioner kroner, og at alkoholrelatert ineffektivitet utgjør 550 millioner kroner, totalt minst 1,1 milliarder kroner årlig (Ibenholt 2018).. Beregningen forutsetter at alt fraværet er korttidsfravær. De samfunnsøkonomiske kostnadene er langt høyere.

Oslo Economics har i rapporten «Samfunnskostnader ved alkoholbruk022) beregnet at samfunnets kostnader som følge av alkoholrelatert sykefravær og redusert produktivitet beløper seg til minst 10-13 milliarder kroner. De bruker NAV som kilde, og tar utgangspunkt i legemeldt fravær lengre enn 16 dager med diagnose akutt eller kronisk alkoholmisbruk. Når det gjelder nedsatt produktivitet, tar de utgangspunkt i de 11 prosentene som framkom i FHI-studien fra 2016, og beregner at arbeidslivets andel av nedsatt produktivitet er 0,5 – 1,5 milliarder kroner. De har ikke spesifisert arbeidslivets andel av alkoholrelatert sykefravær.

Både Samfunnsøkonomisk analyse og Oslo Economics understreker usikkerhet ved beregningene, og at dette er minimumstall. I tillegg kommer kan ansatte med problematisk alkoholbruk også påføre arbeidsgiver kostnader gjennom negativ påvirkning på arbeidsmiljøet, for eksempel på grunn av irritasjon, merarbeid og bekymring blant kolleger og ledelse.. Det kan også påløpe kostnader for arbeidsgiver knyttet til oppfølging og eventuelt også oppsigelse, samt kostnader knyttet til økt risiko for skader og negative konsekvenser for virksomhetens omdømme.

Rapporten «Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved problemspilling i Norge» (Kristensen, Leino & Pallesen 2022), viser at samfunnskostnadene ved problemspilling i Norge beløper seg til totalt 5,14 milliarder norske kroner. Forskerne selv påpeker at beløpene i rapporten er underestimert. I tillegg må det understrekes at den utelukkende omfatter problemspillere. Ut fra hva vi hører fra arbeidslivet, kan også de som spiller med moderat og lav risiko spille på en måte som gir negative konsekvenser for arbeidsplassen og arbeidsutførelsen.

Hvem skal forebyggingstiltak rettes mot?

Ulike studier viser at de som drikker mest og drikker seg oftest beruset, er oftere borte fra jobb enn arbeidstakere som drikker mindre. Likevel er det den store majoriteten, de som drikker seg beruset av og til, som står for den største andelen av kostnadene. Dette skyldes at gruppen som drikker moderat er så mye større enn gruppen som drikker mest. På bakgrunn av dette kan man argumentere for å velge forebyggingstiltak som retter seg mot alle ansatte, fremfor tiltak som bare retter seg mot høyrisikogrupper.

Det finnes ingen eksakt statistikk over antall personer som berøres av rus- eller spilleproblemer. Det vi vet er at for hver person med et problem, regner en med at det gjennomsnittlig er tre personer innen nær familie som blir direkte berørt av situasjonen. Mange pårørende er i arbeid. Akan kompetansesenter gir råd til både pårørende og arbeidsgivere om hvordan slike utfordringer kan møtes. Det kan være en del av det forebyggende arbeidet i virksomheten.

Vår erfaring er at de virksomheter som bygger en trygg og åpen tilbakemeldingskultur oppnår gevinster knyttet til helse, arbeidsmiljø, sikkerhet og omdømme. For å forebygge og håndtere sårbare temaer kreves åpenhet og mot. Akan kompetansesenter bistår det norske arbeidslivet i å skape et mer nyansert språk rundt disse temaene, og en større forståelse for problematisk bruk og avhengighet.

For å kartlegge det forebyggende arbeidet i din virksomhet kan du bruke vår Pulsmåler.

4 prosent har vært borte hele eller deler av arbeidsdagen grunnet alkoholbruk utenfor arbeidstiden. 11 prosent svarte at de hadde vært ineffektive på jobb grunnet alkoholbruk de siste tolv månedene (Moan og Halkjelsvik, 2016). Alkoholrelatert fravær og ineffektivitet utgjør totalt 335 000 tapte arbeidsdager i året.