Søk

Om rusmidler og spill

Avhengighet kan komme i ulike former, men i alle tilfeller har det konsekvenser for de berørte. I dette kapittelet går vi nærmere inn på ulike rusmidler og spill.

Les mer

Kapittel 3/4

03 Om rusmidler og spill

Avhengighet kan komme i ulike former, men i alle tilfeller har det konsekvenser for de berørte. I dette kapittelet går vi nærmere inn på ulike rusmidler og spill.

Problematisk bruk og avhengighet

Det finnes ingen entydige grenser for bruk, problematisk bruk, skadelig bruk eller avhengighet. Svært forenklet kan man kanskje hevde at man står i fare for å utvikle et problematisk bruk når man ruser seg på feil tidspunkt (før man kjører bil eller på jobben) eller på feil måte (ruser seg mer enn andre, skjuler inntaket for andre eller andre reagerer på rusinntaket).

Moderat bruk vil ofte være tilpasset en sosial kontekst for hva som er akseptabel bruk. Videre vil antall alkoholenheter over en viss tidsperiode kunne gi en indikasjon. Høyere konsum vil være når forbruket overstiger en anbefalt grense. Problematisk bruk vil kunne relatere seg til antall alkoholenheter, men handler først og fremst om tid og sted som for eksempel knyttet til forseelser i trafikken og negative konsekvenser i jobbsammenheng. Skadelig bruk er når rusmiddelbruken er årsaken til, eller vesentlig har bidratt til fysisk eller psykisk skade eller negative konsekvenser i relasjon til andre mennesker. Avhengighet er det snakk om når kriterier som lysten til å ta rusmiddelet blir tvangsmessig, når det er vanskelig å kontrollere bruken til tross for konsekvensene, abstinensproblemer og toleranse-økning.

Det er hensiktsmessig å definere problematisk bruk som:

  • Når bruk av rusmidler virker forstyrrende på oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien eller på jobben
  • Når følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av rusmiddelbruken
  • Når bruk av rusmidler får helsemessige konsekvenser

Utvikling av avhengighet

Et rusmiddel er en kjemisk forbindelse som påvirker sentralnervesystemet og utløser en følelse av velvære eller eufori. Denne positive opplevelsen vil øke sjansen for gjentatt bruk av rusmiddelet som vi kaller positiv forsterkning. Rusmidler demper også ubehagelige følelser som for eksempel angst, rastløshet og tristhet. Dette kalles negativ forsterkning og øker tilsvarende sannsynligheten for nytt inntak av et rusmiddel. Nyere forskning viser også til sensitiseringsteorien for å forklare avhengighet. Man snakker da om «liking» og «wanting». Disse to begrepene kan skilles fra hverandre. Det betyr at du ikke trenger å like det du får, men at ønske om å få mer av det samme kan stimuleres. Det ser ut som trangen kan utløses av forhold som «trigger» dopaminøkningen, blant annet ved bruk av alkohol, medikamenter, narkotika, stress eller påminnelser som er knyttet til rusbruken (Bachs, 2011). Det finnes egne diagnosesystemer hvor ulike kriterier må være oppfylt over tid for å definere avhengighet. Slike vurderinger kan kun foretas av medisinskfaglig ekspertise.

Rusmidler demper også ubehagelige følelser som for eksempel angst, rastløshet og tristhet.

Ivaretakende arbeidsplasser

Å være i arbeid skaper tilhørighet, identitet, mening og oppleves derav helsefremmende for de aller fleste. Av den grunn er det viktig å hindre at rusmiddelproblemer og spillproblematikk fører til utstøting fra arbeidslivet. Vi erfarer at virksomheter som arbeider systematisk med å forebygge rus- og avhengighet, klarer å bygge en mer åpen og ivaretakende bedriftskultur. Videre evner de i større grad å snu negativ utvikling hos enkeltpersoner på et tidligere tidspunkt. Dette er tidlig innsats og godt folkehelsearbeid. I så måte ser vi også at det er et stort potensial for å rekruttere til behandling og hjelpeapparatet via arbeidslivet. Videre er det å beholde arbeidstilknytningen er stor motivasjon og viktig støtte i en behandlingsprosess.

Avhengighet er et sammensatt fenomen hvor mange ulike faktorer innvirker på våre handlinger og utviklingen av avhengighet. Det finnes ulike måter å forstå dette fenomenet på. Å skulle hjelpe mennesker med en avhengighetsproblematikk krever faglig kompetanse og arbeidsplassen trenger derfor å konsultere fagpersoner i denne sammenheng.

Alkohol

Alkoholforbruk endrer seg gjennom livet. Perioder med høyere forbruk kan henge sammen med livsfaser og livssituasjon, uforutsette hendelser som ulykker og skader, eller sosiale, økonomiske eller psykologiske kriser som for eksempel skilsmisse, tap av nære relasjoner, jobb og lignende (Lossius, 2011). Dette gjelder først og fremst bruk av sinnsforandrende midler som alkohol, medikamenter og narkotika. Ulike studier viser at alkoholbruk i arbeidslivet både har positive og negative sider. Noen studier bekrefter at å drikke alkohol sammen kan styrke et arbeidsmiljø. Samtidig er det påvist sammenhenger mellom rusmiddelbruk og fravær, ulykker, yteevne og kvalitet på utført arbeid.

Rundt 85 prosent av den voksne, norske befolkningen (over 15 år) drikker alkohol. Ulike studier viser at mellom 10 – 15% av ansatte har et risikofylt alkoholforbruk. Bruk av alkohol i arbeidstiden er ikke vanlig, men det er relativt vanlig å drikke alkohol i jobbrelaterte situasjoner som seminarer, representasjon, reiser m.m.

Fra et folkehelseperspektiv er arbeidsplassen en gunstig arena for folkeopplysning og helsefremmende arbeid. I en undersøkelse blant arbeidstakere fra Folkehelseinstituttet fremkommer det at hele 95 % ønsker retningslinjer for alkoholbruk i arbeidstiden og at 67 % ønsker retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng utenom arbeidstiden (Moan & Halkjelsvik, 2019). Dette er gode argumenter for å ha en tydelig holdning til alkoholbruk i arbeidsrelaterte situasjoner. Derimot opplyser kun en av tre arbeidstakere at de kjenner til retningslinjene. Hele 84 % mener arbeidsplassen bør ha ordninger for å hjelpe ansatte med problemer. Det ligger med andre ord en forventning blant arbeidstakere at arbeidsplassen både forebygger og håndterer problematisk bruk av alkohol.

Hele

95 %

Ønsker retningslinjer for alkoholbruk i arbeidstiden

Alkoholrelatert fravær og ineffektivitet

I en undersøkelse blant arbeidstakere (Moan & Halkjelsvik, 2016) svarte 2% at de hadde vært borte deler av arbeidsdagen grunnet drikking dagen før, og 2% svarte at de hadde vært borte hele arbeidsdagen grunnet drikking dagen før. Forskerne mener det er belegg for å si at det er underrapportering i slike undersøkelser, og at det faktiske alkoholrelaterte fraværet er høyere. Det er store variasjoner på tvers av ulike bransjer.

Den største andelen av fraværet finner vi blant arbeidstakere med et moderat forbruk fordi denne gruppen er størst. Av den grunn er det viktig å jobbe forebyggende blant alle ansatte i en virksomhet. Men den største andelen av fraværet skyldes en liten gruppe høykonsumenter. Denne gruppen hadde hatt store helsegevinster av å redusere forbruket sitt, og arbeidsplassen kan være en god arena for å legge til rette for en sunnere og helsefremmende alkoholkultur ved å sette grenser for hva som er greit og ikke greit.

En annen negativ konsekvens knyttet til alkoholbruk er ineffektivitet. Nedsatt konsentrasjon, svekkede prestasjoner, dårligere kvalitet gir lavere effektivitet og påvirker både lønnsomhet, arbeidsmiljø, sikkerhet og omdømme. 12 % svarte i samme undersøkelse at de hadde vært mindre effektive på jobb på grunn av drikking dagen før i løpet av de siste 12 månedene. Av de som hadde vært mindre effektive svarte 24 % at de fikk gjort omtrent halvparten eller mindre av det de bruker å gjøre disse dagene.

11 %

Har vært mindre effektive på jobb grunnet drikking dagen før

Basert på disse tallene beregnet Samfunnsøkonomisk Analyse at alkoholrelatert fravær og ineffektivitet koster norsk arbeidsliv 1.1 milliarder hvert år. I tillegg kommer kostnader som ikke kan beregnes, som tiden leder og kolleger bruker på bekymring, merarbeid for andre, arbeidsmiljøbelastning og eventuell oppsigelse.

For mer informasjon last ned Alkohol og arbeidsliv II. En undersøkelse blant norske arbeidstakere

Illegale rusmidler

I saker hvor illegale rusmidler er involvert, erfarer Akan kompetansesenter at problemet ofte blir oppdaget på grunn av fravær, endret oppførsel og/eller reduserte arbeidsprestasjoner. Det kan synes som det er enklere å få fram en innrømmelse av, og åpenhet om problemet, og at det er mindre benekting i saker med illegale rusmidler enn ved alkohol. Forholdsvis mange går frivillig inn i en Akan-avtale med en gang de får tilbud om det.

Forholdsvis mange går frivillig inn i en Akan-avtale med en gang de får tilbud om det.

Utviklingen av avhengighet til narkotika med påfølgende, og ofte svært komplekse sosiale problemer, erfares å gå raskt. Det er verdt å merke seg at det kan være større dramatikk ved tilbakefall, for eksempel i forbindelse med overdoser.

Én av fire henvendelser til Akan kompetansesenter handler om mistanke eller konkrete saker knyttet illegale rusmidler, og det handler oftest om cannabis (hasj og marihuana) og amfetamin. I et sikkerhets- og omdømmeperspektiv er disse sakene svært alvorlige for arbeidsgivere, og for noen yrkesgrupper er det nulltoleranse for bruk av illegale rusmidler. I de sakene der vedkommende får rask behandling og oppfølging ser vi ofte meget gode prognoser, og at vedkommende blir en sterk ressurs. God dialog og samarbeid med hjelpeapparatet underveis er en forutsetning for å lykkes i slike saker.

Noen råd til saker med illegale rusmidler:

  • Forsøk å få vedkommende til å gå med på en individuell Akan-avtale så fort som mulig
  • Etabler samarbeid med bedriftshelsetjeneste og eksterne instanser, som fastlege, sosialkontor, psykiatrisk ungdomsteam, utekontakt, rusmiddelpoliklinikk, og/eller annen behandlingsinstitusjon
  • I forståelse med den det gjelder, bør familie involveres når disse vurderes som positive ressurs/støttepersoner
  • Oppfølging med medisinske prøver/kontrolltester diskuteres og avtales. All testing må gjøres i samsvar med Helsedirektoratets kvalitetskrav. Det vises for øvrig til www.akan.no «Om rusmiddeltesting i arbeidslivet».
  • Det er viktig med samarbeidsmøter der alle involverte samles
  • Still krav til vedkommende om å være aktiv og delta i utformingen av avtalen
  • Stram Akan-avtale fra starten anbefales, med klare og entydige vilkår
  • Evaluer og juster Akan-avtalen underveis i takt med at tillit gjenvinnes

I narkotikasaker, som i alkoholsaker, viser det seg at når det gjelder å oppdage problemer, er den sosiale kontrollen, samt ledere og kolleger som «bryr seg» viktig. En policy med klare holdninger kan bidra til å senke terskelen for å «bry seg». Viljen til å løse problemene og til å hjelpe i disse sakene er ofte til stede i virksomheten, men det kan imidlertid være mangel på kunnskap og erfaring.

Medikamentavhengighet

Ansattes bruk av medikamenter som del av en medisinsk behandling, er i utgangspunktet en privatsak mellom den ansatte og vedkommendes lege og regnes ikke som rusmidler. Imidlertid finnes det en del medikamenter som kan gi innvirkning på brukerens reaksjonsevne, og hvordan man oppfatter det som skjer rundt en. Bruk av slike medikamenter kan utgjøre en risiko i enkelte yrker. Eksempelvis skal Helsepersonell som inntar slike legemidler snarest orientere sin arbeidsgiver om dette (Helsepersonell-loven). For andre yrkesgrupper kan arbeidsreglement og policy gi en oppfordring til at man skal si ifra når man bruker medikamenter, dersom det er relevant av sikkerhetsmessige grunner. Selv riktig bruk foreskrevet av lege kan utgjøre en fare i risikoutsatte situasjoner.

Med medikamentavhengighet tenker vi i denne sammenheng på avhengighet til reseptbelagte medisiner. Aktuelle medikamenter som for noen kan føre til en avhengighet er i hovedsak:

  • Angstdempende – beroligende medisiner som: Valium, Vival, Stesolid, (Benzodiazepiner)
  • Sovemedisiner
  • Smertestillende, reseptbelagte medisiner som: Paralgin Forte, Pinex Forte m.fl.

Medikamentavhengighet kan bli et problem selv ved bruk av foreskrevet dose fra behandlende lege (lavdoseavhengighet). For noen fører abstinensplager (ubehag og plager når mengden av stoffet i kroppen avtar) og toleranseutvikling (at kroppen må ha høyere og høyere dose for å få samme effekt) til at de over tid kommer opp i høye doser.

En person som utvikler avhengighet til medikamenter vil oftest først oppdage problemene når vedkommende skal slutte eller trappe ned medikamentbruken. Personen vil da kunne få de samme plagene som var grunnlaget for medikamentbruken, og i noen tilfeller blir plagene større enn de var. Vedkommende kan ha forsøkt å slutte å bruke medikamentet mange ganger uten å ha klart det. Mange vil derfor oppleve temaet som skambelagt, noe det vil være viktig å ta hensyn til for å få til en god dialog.

Noen erfaringer fra Akan-avtaler ved medikamentavhengighet:

  • Behandler/fastlege må involveres for vurdering av medikamentbruk og nedtrapping
  • Det bør lages en samarbeidsavtale mellom behandler og arbeidsplass i samråd med den det gjelder. Det er fornuftig at arbeidsplassen blir informert om mulige abstinensplager, slik at leder får bedre grunnlag for å vurdere eventuell tilrettelegging av arbeidet.
  • Noen klarer å gjennomføre en forholdsvis rask nedtrapping (uker), men det er også vanlig å bruke lang tid på nedtrapping av medikamentbruk (gjerne flere måneder)
  • Abstinensplager kan komme under nedtrapping og også i lang tid etterpå. Abstinensplagene kan føre til at vedkommende føler seg dårligere enn før og det kan fra tid til annen være behov for sykefravær fra jobb. Viktig å være klar over at dette ikke er et tegn på tilbakefall eller mislykket behandling.
  • Det er ofte nødvendig med poliklinisk behandling over lang tid

I mange tilfeller har ledere og kolleger forstått at medarbeideren har hatt det vanskelig i lengre tid uten å vite at det handler om medikamentavhengighet. Anbefalingene i «den nødvendige samtalen» kan bidra til en større åpenhet.

Pengespill og dataspill

Vi skiller mellom pengespill og dataspill da spillene, hensikten, omfanget og konsekvensene er så ulike. I første del beskrives noen fenomener som er felles for begge, deretter behandles de hver for seg.
For de fleste fortoner pengespill og dataspill seg som en rekreasjonsaktivitet uten problemer, mens et mindretall av befolkningen utvikler problemer knyttet til aktiviteten. Problematisk penge- og dataspill oppstår når personer ikke klarer å kontrollere omfanget av egen spilling, til tross for tydelige negative konsekvenser for seg selv og omgivelsene.

Omfang av spillproblematikk

Det har vært foretatt flere studier de senere år for å kartlegge omfanget av spillproblemer i befolkningen. Den siste studien som har kartlagt omfanget ble gjennomført av Universitetet i Bergen på vegne av Lotteritilsynet (Omfang av penge- og dataspill problemer i Norge 2020).

Undersøkelsen viser at vi i Norge har anslagsvis:

  • Pengespill: 55 000 (1,4 %) problemspillere, 122 000 (3,1 %) moderate risikospillere, 347 000 (8,8 %) lavrisikospillere.
    Ca 107 000 med risikofylt spillmønster og pengespillproblemer er i arbeid.
  • Dataspill: 0,9 % dataspillavhengige og 5,5 % problemdataspillere

Forskerne sier at tallene over er svært forsiktige, og at det er gode grunner for å mene at gruppen problemspillere er langt større. For både penge- og dataspillproblemer er det observert en skjevfordeling i demografiske karakteristikker i form av at flere menn enn kvinner rapporterer problemene, og flere yngre enn eldre.

Risikofaktorer og mulighetsstrukturer

Spilleproblemer rammer svært bredt. Likevel er det spesielt unge menn med lavere utdannelse som utmerker seg. Dette både når det gjelder pengespillproblemer og dataspillproblemer. Akan kompetansesenters egne studier har identifisert noen faktorer i arbeidslivet som øker risikoen for spilling:

  • Skiftarbeid
  • Omfattende reisevirksomhet
  • Pengespill i arbeidssammenheng
  • Muligheter for å spille i arbeidstiden
  • Forskudds- og lånemuligheter

Vi understreker at disse faktorene ikke nødvendigvis medfører problemer, men at de kan være relevante. Vi vet for eksempel at skiftarbeid og reisevirksomhet også er risikofaktorer med tanke på alkohol- og rusproblematikk. Det vil også være andre faktorer som kan være relevante, som gjerne varierer mellom bransjer og lignende.

Konsekvenser for arbeidsplassen

Både forskning (Buvik 2009) og vår praktiske erfaring viser at problematisk spillatferd har konsekvenser for arbeidslivet. Konsekvensene er i hovedsak knyttet opp mot:

  • Fravær (gjelder først og fremst pengespill)
  • Redusert konsentrasjon og arbeidsevne (penge- og dataspill)
  • Sikkerhetsrisiko (penge- og dataspill)
  • Økonomisk utroskap (pengespill)

Vi hører fra arbeidslivet at ikke bare problemspillere, men også moderate risiko- og lavrisiko spillere, kan oppleve problemer som har konsekvenser for arbeidet.

I Norge har vi anslagsvis:

107.000

Problem- og risikospillere som er i arbeid.

En problemspiller, eller spilleavhengig person tenker stadig på spill. Han eller hun tenker på forrige spill, planlegger neste spill og tenker på muligheter til å skaffe penger. Dette fører til sterk distraksjon i arbeidet. Det kan også bli fravær for å spille eller for å skaffe penger. Ansatte med pengespillproblemer har store økonomiske problemer og unngår gjerne å være med på sosiale aktiviteter. Ofte følger psykiske belastninger som gir seg utslag som depresjon, lav selvfølelse, søvnmangel og selvmordsfare. En spillavhengig person er mer utsatt for samlivsbrudd og har generelt nedsatt arbeidsevne (Fekjær 2003).

Enkelte typer pengespill er basert på relativt høye innsatser og hurtig tempo, som kan frembringe store gjeldsproblemer relativt raskt. Dette kan igjen fremprovosere desperate handlinger, for eksempel underslag. Akan kompetansesenter har de senere år vært involvert i flere rettssaker som har omhandlet oppsigelser basert på kriminelle handlinger som tyveri og underslag som følge av pengespillproblematikk. Det er naturlig å anta at dette er toppen av isfjellet, da de færreste saker går til retten. Denne type kriminalitet er beskrevet som en av flere diagnostiske kriterier for å kunne fastslå om folk har en reell avhengighet. Diagnosesystemet DSM drøfter dette inngående.

Enkelte typer pengespill er basert på relativt høye innsatser og hurtig tempo, som kan frembringe store gjeldsproblemer relativt raskt.

I en svensk studie fant man at ca. 10 % av de som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag eller lignende kriminelle aktiviteter på arbeidsplassen (i andre studier i andre land fant de 22-37 %), (Binde 2014). Pengespillproblemer kan ta fokus vekk fra arbeidsoppgavene, og uavhengig av om dette leder til kriminelle handlinger eller ikke, så vil vedkommende representere en sikkerhetsrisiko for virksomheten.

Spillproblematikk, har som rusavhengighet, en betydelig konsekvens for pårørende. Å være pårørende til en person med spilleproblemer, både penge- og dataspill, er vanskelig. Den andres problem fører til redusert livskvalitet også hos de nære pårørende, noe som i arbeidssammenheng kan føre til nedsatt yteevne og utslag på sykefravær.

En svensk studie viser at ca:

10 %

av de som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag

«Et møte med en spillavhengig person er et møte man ikke glemmer så lett. Når man får møte problemet og fortvilelsen på nært hold gjør det inntrykk» (Skaug, 2005).

Hvordan forebygge spillproblematikk i arbeidslivet

Arbeidsplassen er en unik arena for forebygging av problematisk rusmiddelbruk og spillatferd. Her har vi mulighet til å fange opp endringer hos hverandre, og vi har rutiner, roller og ansvar som gjør det mulig å ta tak i problemer på et tidlig tidspunkt, og snu negativ utvikling hos enkeltmennesker. Dette forutsetter imidlertid kunnskap om fenomenet, og om hvordan forebygge og håndtere det. Vi opplever et sterkt ønske og behov fra virksomheter for å øke kunnskapen om spillproblematikk i norsk arbeidsliv, og vi anbefaler at man benytter arbeidsplassen som arena for folkeopplysning.

Erfaringer etter dialog med behandlingsapparat og personer med spillproblem viser at det er høyere grad av moralsk nedvurdering til spillproblematikk enn for eksempel ved rusproblematikk. Holdninger som at «kan han eller hun ikke bare slutte med spillingen, han eller hun burde vite bedre» hindrer konstruktiv dialog og forklarer enda større skam blant ansatte med spillproblemer enn blant ansatte med rusproblemer. I motsetning til rusproblematikk er det ingen substanser som inntas i forbindelse med et spilleproblem, og på den måten oppleves ekstra skam.

Vi anbefaler å bruke Akan-modellen for å forebygge og håndtere spillproblematikk. Dette begrunner vi i praktisk erfaring og forskning. Forsker og accociate professor ved Universitetet I Gøteborg Per Binde (2015), peker på følgende forebyggingstiltak som effektive:

  • Policy for rusmiddelbruk og spill.
  • En policy som inkluderer spill, virksomhetens holdning til spilling i arbeidstiden, spilling på fritid som fører til fravær eller redusert arbeidsevne, konsekvensene ved ikke å følge policyen, et levende dokument (ref. Akan-modellen)
  • Kunnskap om problemspilling
  • Utbredelse, karakteristikk, stigma, skam, konsekvenser for arbeidsgiver og ansatte
  • Oppmerksomhet til tegn og symptomer på problematisk spilleatferd
  • Kontroll: Blokkering av tilgang til spill fra arbeidsplassens datamaskiner, gode økonomirutiner
  • Reagere på problematisk spilleatferd på arbeidsplassen
  • Samtale, stille åpne spørsmål, være klar på arbeidsplassens policy, konfrontere ved mistanke om underslag (pengespill)
  • Tilbud om hjelp, rehabilitering og behandling
Tilrettelegge arbeidssituasjonen, egnet behandling, tett oppfølging

I vår studie «Problematisk spillatferd i arbeidslivet» rapporterte mange av respondentene at dialog med leder har vært viktig når det gjelder å starte prosessen for å komme seg ut av problemene.

Pengespill

Henvendelsene Akan kompetansesenter får knyttet til pengespill, er ofte meget dramatiske med beskrivelser om personlige konkurser, ødelagte relasjoner, oppsigelser basert på underslag og tyveri på egen arbeidsplass, og i enkelte tilfeller også selvmord. De siste årene har Akan kompetansesenter merket en markant økning i etterspørsel etter mer kunnskap om spill, spillatferd og spillproblematikk fra partene i arbeidslivet.

Definisjonen av pengespillavhengighet er:

«Pengespillavhengighet karakteriseres av hyppige, gjentatte episoder av pengespill som dominerer personens liv på bekostning av sosiale, arbeidsmessige og familiemessige verdier og forpliktelser» (WHO).

Pengespillavhengighet er knyttet til en medisinsk diagnose. Det er viktig å ta i betraktning at det er noen ulikheter mellom tegn på rusmiddelavhengighet og tegn på pengespillavhengighet. Der en ansatt som er ruset i arbeidstiden representerer et udiskutabelt problem og en sikkerhetsrisiko, er det ikke like tydelig når en person med alvorlige pengespillproblemer representerer et problem for arbeidsgiver. Her er det viktig å være oppmerksom på de faktiske negative konsekvensene som oppstår – for eksempel at vedkommende kommer for sent på jobb, er ufokusert, ukonsentrert og uproduktiv m.m.

En person med alvorlige pengespillproblemer vil ofte forholde seg til pengespill som et «rusmiddel», som en flukt fra virkeligheten. Det vil si at motivasjonen for å spille handler mindre om økonomisk gevinst, og mer om å håndtere tilværelsen. En person med alvorlige pengespilleproblemer vil, som en rusmiddelavhengig, oppleve abstinens ved fravær av spill. Moderne forskning har også vist at pengespillavhengighet viser større likhet til rusmiddelavhengighet enn til impulskontrollforstyrrelser.

Tegn og symptomer

Tegn og symptomer man skal være oppmerksom på, er ofte sammenfallende med dem vi ser ved andre typer problemer, livskriser og lignende. Det vil si at det er viktigere å være oppmerksom på at kolleger og ansatte endrer atferd, enn å identifisere nøyaktig hva som er årsaken. I tillegg til endret atferdsmønster og arbeidsutførelse er det noen tegn som er spesielt relatert til pengespill:

  • Forutsigbart fraværsmønster («syk» dagen etter lønning)
  • Benytter seg ofte av forskudd på lønn eller feriepenger
  • Underslag eller økonomisk utroskap
  • Økonomiske problemer

Det viktigste vil likevel være å merke seg når personer rundt oss endrer atferd, se hvordan dette kan være en indikasjon på at noe kan være galt, og ta en samtale med vedkommende.

Oppfølging av ansatte med et pengespillproblem

Når det gjelder virksomhetens oppfølging av en ansatt med et pengespillproblem, vil en individuell Akan-avtale kunne fungere godt. Dette vil være et tilbud om støtte fra virksomheten som tilpasses den enkelte. Avtalen utformes på en måte som ivaretar både arbeidsgivers og arbeidstakers interesser, og står nærmere beskrevet under del to om å tilby hjelp.

Det som skiller en medarbeider med pengespillproblem fra en med rusproblem, er behovet for hjelp til å få økonomien på rett spor. Tiltak som hjelp til å refinansiere eller å søke gjeldssanering kan være viktig å få på plass før, eller parallelt med behandling. Arbeidsplassen kan hjelpe den ansatte med å lage automatiske trekk fra lønnen slik at nødvendige utgifter som strøm, husleie m.m. blir betalt. Eventuelt kan økonomisk rådgiver fra NAV eller bank kobles inn. Bedriftshelsetjeneste eller fastlege kan henvise til behandling, og det finnes i dag dyktige fagmiljøer som jobber med ulike behandlingsformer av pengespillavhengighet. Nettsiden www.spillbehandling.no drevet av Sykehuset Innlandet HF, er eksempelvis et kostnadsfritt fjernbehandlingstilbud, der henvisning fra lege ikke er nødvendig. Sammenlignet med annen behandling for atferdsproblemer, er resultatene av pengespillbehandling gjennomgående svært oppmuntrende og prognosene er gode.

Det som skiller en medarbeider med pengespillproblem fra en med rusproblem, er behovet for hjelp til å få økonomien på rett spor.

Dataspill

Akan kompetansesenter har i mange år fått spørsmål om dataspilling (gaming) og hvordan arbeidsplassen kan møte ansatte som spiller så mye at det går utover funksjonsevnen på jobb. Farepotensialet ved gaming har i løpet av disse årene vært diskutert fram og tilbake, både i media og i de tusen hjem og ofte med et negativt fokus. Arbeidslivet har blitt påvirket av dette og vi i Akan kompetansesenter opplever ofte at det er to grupper som ikke forstår hverandre. Mange er redde for konsekvensen av det de oppfatter som et usunt livsmønster, hvor de ser at spillingen for noen, går utover jobb og mestring av livet. Spillerne derimot forteller ofte en annen historie som handler om lidenskap, vennskap, spenning, kreativitet, problemløsning og sosialt samarbeid. Noe som for utenforstående virker fremmed. Ulike oppfatninger og utgangspunkt som dette har vært utfordrende i hvordan vi møter hverandre og forstår hverandre på arbeidsplassen.

Forskning viser at fravær på grunn av dataspilling ikke er spesielt utbredt, men rundt 42 % av dem i problemgruppen oppgir å ha vært ukonsentrert eller mindre produktiv på jobb (noen ganger, ofte eller hver dag), som følge av spilling (Dahlgren 2012).

I en av våre studier viste informanter som spilte pengespill til flukt og/eller spenning, mens dataspillerne viste til opplevelse av å tilhøre et sosialt nettverk, respekt, mestring, interesse osv. Personer som utvikler alvorlige dataspillproblemer vil som oftest gjøre dette fordi de opplever en glede og en mestring, en tilhørighet og interesse som fremstår såpass tiltalende at de sliter med å regulere tiden de bruker på aktiviteten. Akan-modellen rommer også ideen om å forebygge dataspillproblematikk ved å spre kunnskap og bevissthet om gaming som fritidsaktivitet, og å se det positive i dataspill som grunnlag for dialog. På den måten blir det lettere å fange opp eventuell problemspilling. Både det å ha en policy som involverer dataspill, og det å bruke den nødvendige samtalen er elementer fra modellen som passer ved dataspill. Derimot ser vi utfordringer ved å bruke individuelle Akan-avtaler der det det stilles diagnose «Gaming Disorder» og anbefaler å følge de råd og anbefalinger hjelpeapparatet vil gi i slike tilfeller for å sikre at vedkommende får riktig hjelp til det faktiske problemet.

Med bakgrunn i våre og ulike fagmiljøers erfaringer har vi følgende råd:

  • Innhent mer kunnskap og skap en felles forståelse for gaming som del av det øvrige arbeidsmiljøarbeidet
  • Voksne med dataspillerfaring på arbeidsplassen kan være gode rollemodeller og en ressurs i dialogen med yngre arbeidstakere som spiller
  • Er du bekymret for en medarbeiders dataspillvaner; vær nysgjerrig og gå i dialog med han eller henne så tidlig som mulig
  • Snakk med og følg opp din medarbeider på vanlig måte
  • Gi nødvendig støtte og motiver til å søke hjelp om spillingen får negative konsekvenser for jobb, privatliv og helse
  • Søk råd og hjelp

Vi tror kunnskap gir en god tilnærming og bidrar til gode samtaler. Det er mye vi allerede vet, men også mye vi ennå ikke vet. Så vi oppfordrer deg til å vær nysgjerrig. Du kan lese mer om pengespill og dataspill under publikasjoner på www.akan.no:

«Å gamble med jobben- pengespillproblemer i arbeidslivet», (Buvik 2009) og «Problematisk spillatferd i arbeidslivet. Risikofaktorer, mulighetsstrukturer og Akan-modellen», (Dahlgren 2012).
Der kan du også laste ned våre brosjyrer om både pengespill og dataspill.

Fakta:

  • Dataspillindustrien er i dag en av verdens største underholdningsbransjer fra et økonomisk perspektiv.
  • I stadig økende grad blir dataspill akseptert som et viktig kunst- og kulturmedium, og ikke bare som ren underholdning.
  • Flere ulike sjangere som kort- og brettspill, ferdighetsspill, simulasjonsspill, strategispill, eventyrspill, actionspill, onlinespill og læringsspill.
  • E-sport eller elektronisk sport, er konkurransespilling som foregår på profesjonelt nivå. Utøverne konkurrerer mot hverandre i ulike dataspill.
  • Antall med dataspillproblem: 2,8 prosent
  • Antall med en dataspillavhengighet: 0,5 prosent
  • Flest (8,1 prosent) med dataspillproblem/dataspillavhengighet i aldersgruppen 16-25 år
  • I 2018 spilte 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene i alderen 9-18 år spill, for eksempel på PC, Playstation, mobil og nettbrett.

Kapittel 3/4