Anti-Akan…

Jeg var en gang anti-Akan. Men det var da jeg var rusa på alt annet enn livet, og var overbevist om at Akan var en slags avholdsbevegelse jeg ikke ville ha noe å gjøre med. Da jeg innså at jeg hadde et problem, ble jeg nysgjerrig, og da jeg var redd for å miste jobben skjønte jeg at jeg trengte Akan. Da jeg i tillegg fikk være praktikant hos Akan et par år senere, så jeg selv hva de egentlig driver med.

Jeg satte aldri spørsmålstegn ved drikkekulturer eller policys på steder jeg jobbet – jeg var mer opptatt av om det var åpen bar på personalfesten. Jobbet jeg med andre som kunne drikke i takt med meg, følte jeg at her var det en potensiell bestevenn og en jeg kunne le bort skandalene med. Jeg lurer på hvordan flere av dem har det i dag, jeg nådde min bunn i alle fall, og trengte en Akan- avtale for å komme meg opp igjen.

Mange jeg har snakket med syntes det var litt rart at det ble servert vin til maten da jeg var med gjengen fra Akan på julebord. Dette er et prakteksempel på hva mange tror Akan er – en avholdsbevegelse, når det egentlig handler om det å drikke med måte. Akan er ikke imot verken fredagspils, vinlotteri eller øl- smaking som teambuilding, men de ser også alternativer til den tradisjonelle drikkekulturen i norsk arbeidsliv. Akan snakker hver dag på telefonen med både arbeidsgivere og arbeidstageren som er bekymret for seg selv eller andre når det gjelder rus og arbeid. Mange kan nyte et par glass vin uten problemer, men noen kan det ikke – så hvordan kan vi inkludere alle? Akan kan ha svaret.

«Har DU hatt en Akan-avtale?», får jeg ofte høre. En dame i 30 årene er ingen typisk person med en slik avtale. Klisjeen er at det ofte er en eldre mann som har vært alkoholiker i alle år, men som skal prøve å holde på jobben til han blir pensjonist (ikke noe vondt ment mot dere som faller under denne beskrivelsen – dere er alle tøffinger som står i en avtale og vi er på samme lag! #teamakan).

En skriftlig avtale som kan gi en avhengig støtte på arbeidsplassen har ingen aldersgrense. En Akan-avtale krever heller ikke at den det gjelder skal ha hatt et problem i x antall år. En avtale behøver heller ikke være noe man bli prakket på – det er helt normalt å be om en selv. Sliter du, så undersøk om de følger Akan-modellen på din arbeidsplass. Ofte går Akan- arbeidet litt i bølger, men kan fort blomstre opp igjen. I mitt tilfelle hadde de ingen erfaring med Akan, men de satte seg inn i det med stort engasjement og virkelig beundringsverdig entusiasme. Jeg følte at min arbeidsgiver virkelig ville hjelpe meg og brydde seg om meg – vi lærte mye om Akan alle sammen.

Så A’en i Akan står faktisk ikke for avholds! Den burde stå for Alle, Arbeid eller Akkurat det som skal til for å skape en inkluderende arbeidsplass – både for de som kan ta seg fire glass og de som ikke burde ta seg noen. Bortsett fra det så er det ikke så mange regler. Gjør Akan- arbeidet ditt!