Jule(b)rus

Desember er høysesong for mye – også inntak av alkoholholdig drikke midt i uka og sammen med kolleger. Det er julebord med full pakke. Både vorspiel og nachspiel, og masse akevitt midt innimellom. Det er avslutninger for styrer, råd og utvalg – som regel litt mer tilkneppet enn et løssluppent julebord, men nok til at antallet alkoholenheter i løpet av en arbeidsuke er skyhøyt over «normalen». Og i tillegg er det middag ute med gode venninner, gamle studiekamerater, nettverksgruppa. Ja, til og med den faste crosstrainingsgruppa på Sats avrunder et høyintensivt treningshalvår med å møtes på pub.

Du skal være ganske så standhaftig og stinn – ikke bare av julemat – men av viljestyrke, for å komme noenlunde helskinnet gjennom desember måned uten noen gang å merke dagen derpå at det ble litt for mye. Det er samtidig høyt tempo, mange frister og mye som skal i boks eller mål eller land før julen ringes inn. Så verken du eller dine kolleger har tid til at det jobbes for halv maskin eller med jernteppe rundt tinningen akkurat på denne tiden av året.

Men vi vet at det er det som skjer. Alle med noen år bak seg i yrkeslivet har erfart at noen drikker for mye. Noen drikker så mye at de ikke klarer å jobbe med vanlig effektivitet dagen etter, noen drikker så mye at de ikke en gang klarer å komme seg på jobb og noen blir så full på julebordet at verken de selv eller kollegene klarer å møte blikket mandagen etter.

Det er undersøkt også. Og 1 av 3 ledere har opplevd at ansattes alkoholbruk har ført til lavere effektivitet for bedriften. 1 av 4 at ansattes alkoholbruk har ført til høyere sykefravær. 1 av 10 har opplevd redusert omdømme på grunn av alkoholbruk eller at alkoholbruk har utgjort en sikkerhetsrisiko.

Selvsagt kjenner jeg meg igjen. Jeg har vært leder i en del år, og medarbeider i langt flere. Noen «vanskelige samtaler» har jeg tatt men kanskje ikke så mange som jeg eller en medleder av meg burde ha gjort. Ikke alltid har jeg vært første kvinne hjem fra fest heller, selv om krevende jobboppgaver ventet dagen etter. Sånn tror jeg mange av oss har det. Og jeg tror ikke på verken moralske pekefingre eller nulltoleranse i omgang med alkohol. Men det å hevde nettopp det, er typisk for dem som egentlig ikke orker å gjøre noe med det. Og gjøre noe med det – det bør og skal man.

For det første: Dette trenger du ikke en HR-avdeling til å hjelpe deg med. Også i små bedrifter er det mulig å ha en gjennomtenkt holdning til alkohol på jobb. Men sjefen sjøl må selv legge til rette for at det snakkes åpent om hvordan dette bør være på vår arbeidsplass.

For det andre: Gjør det enkelt. Vis – hele året – at i vår bedrift har vi et gjennomtenkt forhold til alkohol og jobb. Det gjøres enklest med å vise i praksis hva man mener. Ingen alkoholholdige gaver verken til egne ansatte eller kunder og samarbeidspartnere. Når jobben spanderer alkohol, er det i avklarte mengder og begrenset til øl/vin. Alkoholfrie drikkevarer er reelle alternativer – og av god kvalitet.

For det tredje: Legg til rette for felles, sosiale aktiviteter som ikke forutsetter eller underforstår alkohol. Vin til maten kan bety akkurat det – og ikke at man starter vorspielet mange timer før og legitimerer nachspiel på rommet i de sene nattetimer.

For det fjerde: Det er mange som til tider strever med eget alkoholforbruk, og det er derfor smart å regne med at de aller fleste ledere trenger å øve på den vanskelige samtalen. Min erfaring er at slike samtaler ikke er riktig så vanskelige som man tror, men de må forberedes, gjennomføres og følges opp – og det kan være godt å ha noen å debriefe med i etterkant.

Til slutt: Det er aldri for seint å ta tak i praksis på egen arbeidsplass. Min erfaring er at de aller fleste setter pris på at bedriften de jobber i er tydelig på hvilke forventninger den har – også til hvordan alkohol skal håndteres i jobbsammenheng.

Riktig god førjulstid!