Når normalen er å drikke

Det er ikke alltid vi tenker over at alkoholen spiller en betydelig rolle når vi skal være sosiale sammen, enten det er i jobbsammenheng eller sammen med venner. Under en middag med jobben takker du ikke nei til et glass vin eller tre. Skal du treffe venner, er det helt naturlig at du tar en øl. Som regel er ikke dette noe vi reflekterer noe særlig over – før vi er i en situasjon der vi rett og slett ikke kan, eller vil, drikke alkohol. Da blir det påtrengende tydelig at det å drikke alkohol i disse sammenhengene ses på som normen, og det å avstå blir et aktivt valg og sett på som avvikende atferd.

Det kan være mange grunner til at du ikke ønsker å drikke vin under jobbmiddagen, eller helst vil ta en brus når du er ute med venner. Kanskje er du bare ekstra trøtt og sliten, skal tidlig opp neste morgen eller har et møte dagen etterpå der du vil være ekstra skjerpa. Kanskje kjører du for en gangs skyld bil, uten mulighet for å sette den igjen et sted, og dermed ser deg nødt til å avstå fra alkohol. Eller så er du kanskje gravid, og kanskje så tidlig i svangerskapet at du helst ikke vil ha noe oppstyr rundt at du plutselig velger alkoholfri drikke. Eller du har, eller har hatt, et alkoholproblem, som kanskje ikke er videre kjent verken blant kolleger eller andre.

Når du opplever at du nærmest må velge en strategi, eller finne på en legitim unnskyldning, for ikke å drikke alkohol, det er da du innser at alkoholen kanskje har fått en litt for sentral og naturlig plass. Gravid, knappe to måneder på vei, skulle jeg like før jul møte gode venner for middag og et glass vin. Jeg kunne jo ikke drikke alkohol i min tilstand, men var heller ikke interessert i å fortelle om graviditeten når jeg var så kort på vei. For ikke å avsløre tilstanden jeg var i, skyldte jeg på nylig omgangssyke som grunn til at jeg ikke bestilte vin. Jeg var selv veldig fornøyd med min lille løgn, men har i ettertid fått nyss om at mine venner fattet mistanke om den egentlige grunnen. Under en jobbmiddag i samme periode valgte jeg rett og slett å takke ja til vin, men å la den stå urørt for ikke å vekke oppsikt ved å be om noe annet. Her var det i tillegg gitt beskjed til serveringspersonalet om at det skulle tilbys alkoholfri drikke på lik linje med alkoholholdig drikke, men serveringsvaner er åpenbart vonde å vende på.

Disse enkeltepisodene sier noe om hvor normalt og forventet det er å drikke alkohol, og hvor kreativ du må være om du ikke ønsker oppmerksomhet hvis du velger noe annet. Jeg mener det er grunn til å reflektere over at det å avstå fra alkohol må begrunnes og unnskyldes, mens det å drikke alkohol er normalen. Det gjelder både i arbeidslivet og i øvrige sammenhenger. Når det å drikke alkoholfritt gjøres til et aktivt, og avvikende, valg, blir det også vanskeligere å avstå.

Jeg vil oppfordre alle dere ute i arbeidslivet som skal arrangere jobbmiddager, eller andre sosiale arrangementer med alkoholservering, om å drøfte hvordan det å velge alkoholfritt kan gjøres like naturlig som det å velge alkohol. En løsning kan være å be de som serverer om å tilby begge deler til alle sammen, slik at en selv slipper å be eksplisitt om et alkoholfritt alternativ til vinen. Det tror jeg vil bli satt pris på, uansett hvilken grunn den enkelte skulle ha til å avstå fra alkohol. Om flere virksomheter ber om en slik praksis fra utestedene, får vi kanskje til en endring til gode for alle?