«Hei, kan jeg være anonym? Du skjønner jeg ringer på grunn av mannen min. Jeg er redd han mister jobben snart.»
Kvinnen i den andre enden av røret høres fortvilet ut i det hun unnskylder seg for at hun kanskje ikke har ringt rett instans. «Jeg vet bare ikke hvor jeg skal henvende meg!» fortsetter hun. Hun forklarer situasjonen. Det handler om mannen hennes som har drukket så lenge hun kan huske. Ja helt fra hun traff han for 35 år siden. Hun ler litt nervøst og sier noe om «min egen dumhet, og at forelskelse gjør blind». Som om hun tar på seg skylden for den vanskelige situasjonen hun har kommet opp i. Den nervøse latteren går igjen over i fortvilelse da hun fortsetter med at «De må da forstå det på jobben? Hvorfor gjør de ikke noe? Ikke noe av det jeg sier nytter, det oppfattes bare som masing!»
Etter å ha snakket sammen en god stund, hvor jeg egentlig bare har bekreftet hennes tanker om hva hun kan gjøre, spør jeg henne om hun får noe hjelp. Da kommer tårene. Jeg tipser henne om Veiledningssenteret for pårørende, eller å snakke med sin lege. Hun takker for samtalen, at jeg tok meg tid til å lytte og for de gode rådene.
Jeg følte ikke selv at jeg var til noe hjelp! Ikke hadde jeg svar på hennes spørsmål. Ikke hadde jeg noen klare råd om hva hun kunne gjøre eller si. Hadde det enda vært en leder som hadde ringt tenkte jeg, ja da kunne jeg sagt mye klokt. Likevel var hun takknemlig for at jeg lyttet til hennes historie. Noen ganger skal det ikke mer til enn å lytte. Vi trenger ikke alltid ha svarene eller de gode rådene.
Hver person med rus- og avhengighetsproblematikk berører tre til fem personer i nær relasjon. Om du tenker at du ikke har kollegaer på jobben med et rusproblem, kan jeg garantere at du har en kollega som er pårørende. De kan være barn av rusavhengige, ha barn med rusproblem, være gift eller samboende med én, søsken til m.m. Vi vet at mange pårørende får de samme symptomene som vedkommende med avhengighetsproblemet. Det kan være økt sykefravær, endret atferd, nedsatt produktivitet og psykiske lidelser. Arbeidsplassen er en unik arena for å løfte tematikken, skape muligheter for endring og å informere om hjelpetiltak. Det er mulig jeg er naiv, men jeg tror faktisk vi kan gjøre en forskjell ved å sette fokus på pårørende i et arbeidslivsperspektiv.