En ny IA-avtale kan bli lønnsom – om den lykkes

I desember undertegnet partene i arbeidslivet en ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Målet er å redusere sykefraværet og hindre frafall. Skal man lykkes, kan arbeidslivet begynne med å benytte seg av de lavthengende fruktene, skriver Akan-direktør Elisabeth Ege i et innlegg i Dagens Næringsliv i dag.

I innlegget viser Elisabeth Ege til den nye IA-avtalen som skal gjelde fra og med 2019 og ut 2022. Her har partene i arbeidslivet signert på følgende to nasjonale målsettinger:

• Sykefraværet skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018.
• Frafallet fra arbeidslivet skal reduseres.

Den første avtalen om inkluderende arbeidsliv ble signert i 2001. Den som nå ble vedtatt, er den femte i rekken. Det er bra at partene i arbeidslivet har ønske om å jobbe for et godt, trygt og inkluderende arbeidsliv. Arbeid er en viktig faktor i menneskers liv. Det er meningsfylt og viktig å ha en jobb å gå til. Og det er viktig for samfunnet at flest mulig er i jobb.

Men oppfølging av medarbeidere koster. Mennesker som tidvis ikke fungerer i jobben koster. Forebygging koster. Det koster å ta vare på den viktige ressursen som menneskene i en virksomhet er. Men det koster mer å la være.

Ofte så skal det så lite til for å forebygge sykefravær og å hindre frafall. De såkalte lavthengende fruktene. I mange tilfeller er det å våge å ta den nødvendige samtalen, alt som skal til. Det å tørre å vise at man som leder er bekymret fordi vi ser at medarbeidere endrer atferd. Når ansatte som tidligere var sosiale plutselig trekker seg tilbake, eller det blir et mønster i fraværet, da er det lov som leder å fortelle medarbeideren at man er bekymret.
For å skape et godt arbeidsmiljø, må man som leder, og kollega, våge å snakke om «elefanten i rommet». Det nytter ikke å kjøpe en fruktkurv eller dekke treningsavgiften dersom selve roten til fravær og dårlig arbeidsmiljø finnes hos en av medarbeiderne.

Vi vet at rusproblematikk utgjør en markant del av fraværet i norsk arbeidsliv. Nesten alle, det vil si 82 prosent av den voksne befolkningen i Norge drikker alkohol. De aller fleste har et normalt forhold til alkohol, og har et moderat forbruk. Noen utvikler imidlertid en skadelig bruk eller avhengighet. Ifølge Folkehelseinstituttet dreier dette seg om drøye 5 prosent av alle i arbeidsfør alder. Med skadelig bruk menes at bruken gir påvisbare fysiske og/eller psykiske helseskader, mens avhengighet betyr at brukeren har et sterkt ønske om å innta rusmidlet og har vanskelig for å kontrollere bruken.

Dette kan bli veldig dyrt den enkelte virksomhet. Men også for samfunnet.

En undersøkelse utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse på vegne av Akan kompetansesenter, viser at alkoholrelatert fravær og ineffektivitet koster arbeidslivet minst 1,1 milliard kroner per år. I tillegg kommer kostnader som ikke kan beregnes, som tiden leder bruker på bekymring, merarbeid for andre, arbeidsmiljøbelastning og en eventuell oppsigelse. Samfunnet taper derimot langt mer enn de beregnede kostnadene for arbeidslivet. Disse kostnadene inkluderer blant annet langtidsfravær, arbeidsledighet, sykdom, ulykker og kriminalitet. Totalt utgjør det alkoholrelaterte korttidsfraværet i overkant av 335 000 arbeidsdager i året.

Disse tallene understreker at vi har god grunn for å snakke om rus- og avhengighetsproblematikk. Det er greit å snakke om det som angår oss alle.
Kunnskap, diskusjon og refleksjon rundt temaet gir næring til åpenhet, trygghet og tillit. Dette er grunnleggende verdier i arbeidsmiljøarbeidet som hindrer frafall og forebygger sykefravær.