Tilbake til det analoge

Jeg husker jeg leste et sted at vi er heldige at pandemien skjedde i 2021 fordi vi har internett, gaming og diverse streamingkontoer for å underholde oss. Men av de tingene jeg gleder meg mest til når denne pandemien er over, er å koble av.

Til tross for alle mulighetene vi har på nettet, er det enkleste ofte det beste og noe vi lengter tilbake til. Mer spesifikt det man kan se, men ikke like fullt oppleve gjennom en skjerm. Det er for eksempel fullt mulig å melde seg på diverse digitale omvisninger av kjente severdigheter rundt om i verden, slik som Gaudis Barcelona. Det sier seg selv at det er noe helt annet å oppleve det på «ekte», selv om vi ser det samme gjennom skjermen. I løpet av dette året har jeg ofte tenkt på teknologien og hvor den leder oss. Så klart gir det oss mange muligheter, men det ikke sikkert alt blir bedre av den grunn.

Gjennom årene har jeg fulgt godt med på teknologiutviklingen, ikke minst på musikkfronten. Jeg husker godt når jeg fikk min første Walkman (kassett), så Discman (CD) til det mer feilslåtte konseptet med Minidisc (en slags mindre CD som ikke hakket når man gikk). Minidisc tror jeg kun varte en sommer. Når mp3-spilleren kom, var jeg plutselig ikke like interessert. Spotify kjempet jeg imot lenge fordi jeg var altfor glad i musikk og ville ikke gi slipp på CD-kjøp og CD-samlingen min. Noe av grunnen til det er nok samme grunnen til hvorfor vinylplater aldri går av moten. Det er noe helt eget med å stikke ned på en sjappe, kjøpe musikk, stikke hjem, sette seg til godt rette i sofaen mens du blar i omslaget og leser tekstene og lytter til platen slik den ble spilt inn, fra a til å. Det for meg, er å investere tiden sin ordentlig i musikken. I dag blir det nesten litt for lettvint. Jeg har så klart mer musikk å velge i på Spotify, men noe i meg savner de andre elementene rundt musikken. Streaming er bra, men likevel ikke helt det samme. Og til deg som ikke vet hva en CD er, så ligner de på bordbrikker. Jeg husker en fest tilbake i tiden hvor en gjest brukte en av pønkskivene til en kompis til nettopp det. Grøss og gru…

Til tross for at jeg har en Kindle, synes jeg bøker er best når jeg holder den fysiske boka i hendene. Jeg trenger å beholde noe analogt i en hyperdigital verden. Akkurat som med musikken, er det «ritualene» rundt som gir merverdi til lesingen. For eksempel det å besøke en bokhandel, kikke nøye gjennom hyllene før man plukker ut en bok. Ja, til og med kjenne lukten av gamle bøker i et bibliotek er noe for seg selv.

Etter åtte timer på jobb foran en skjerm, er lesing god avkobling. Etter jobb, trenger jeg noe helt annet enn skjerm. Og i løpet av pandemien har nettopp det mangelen på et sosialt liv vært en utfordring for de fleste. Vi skal holde oss mest mulig hjemme og heller være sosiale over nett, eller ringe hverandre. Det funker greit, men likevel ikke helt det samme.

Når vi snart drar tilbake til kontoret, er det litt det samme som musikken og bøkene. Det å treffe kollegaer og ta en uformell kaffekopp online går helt fint det, men det er likevel ikke helt det samme. Vi ser nok alle frem til å komme tilbake til en hverdag med litt mindre skjerm og litt mer mennesker. Vi gleder oss til å virkelig koble av. Har du noen ting du ikke er klar til å digitalisere?