Kruttrøyken hadde akkurat lagt seg som en mørk sky over åstedet, og det sved i både øynene og lungene da jeg pustet inn luften. Plattingen var dekket av tomhylser, sot og oppkavede spor i snøen. Det var på tide å komme seg i inn trygghet mens det fortsatt smalt og eksploderte på himmelen over meg.
«Godt nytt år, mamma,» sa hun smilende bak meg i det jeg tenkte på dyrevelferd og miljø, og forbannet raketter som Kongen forbannet julestjernen da gulltopp forsvant. Men et barns glitrende øyne overstyrer ofte fornuften. Og jeg kommer sikkert til å glede meg over raketter og knallerter neste nyttårsaften også.
«Hva slags nyttårsforsetter har du mamma?» fortsatte hun i det vi kledde av oss dunjakkene. «Næææh…. Jeg skal trene litt mer, spise litt sunnere, spare mer…» Hvorpå hun svarer «Hæ?? Det gjør du allerede!»
Og rett som hun har, 14-åringen, dette gjør jeg hver mandag. Har gjort det hver mandag i mange år til og med. Så dette klassifiserer vel neppe til nyttårsforsetter 2022. Virkelighetssmellen hun gav meg var like sylskarp som da en venninne i bursdagsselskapet svarte «bare et lite stykke» da hun ble tilbudt kake. «Jeg prøver å gå ned.» Hvorpå en annen venninne på grensen til frekt kommenterte: «Fortsatt? Det sa du i fjor og!»
De fleste av oss har vel opplevd at nyttårsforsettene, som virket som en genial idè klokka tolv på nyttårsaften, går i vasken før de har begynt. Et raskt google-søk med dertil vage kilder beskriver nyttårsforsetter som et uttrykt mål, en plan eller et ønske for det nye året. Det kan være å begynne med noe nytt, slutte å gjøre noe, kutte uvaner, etablere nye vaner, øke en ønsket aktivitet eller minske en uønsket, for å gi seg selv en høyere livskvalitet.
Jeg kan kjenne meg igjen i dette.
Men hva når målene, planene og ønskene gjentas hvert eneste år? Eller som for min del; hver mandag? Når målene blir en tilstand, eller stillstand, og jeg åpenbart ikke beveger meg en millimeter i retning av dit jeg vil. Er det fordi jeg ikke kan, får jeg det ikke til eller vil jeg ikke nok til at det skjer noe? Er det mangel på kunnskap, manglende handling eller vilje?
Jeg husker farmor alltid sa at hun ikke kunne ha Twist i huset, for når hun først hadde åpnet posen og tatt en av favorittene (lakris), hadde hun spist hele posen før dagsrevyen var over. Så hver mandag kveld, når jeg dytter innpå godis-restene til ungene fra helgen, skylder jeg på farmor og de svake genene. Hvilket både er lite raffinert og tonedøvt selvfølgelig. Men for en deilig unnskyldning!
Uansett mål, plan eller ønske, må det handling til for å nå dem. Det holder ikke å sette målet, tenke tanken eller bestemme seg for et nyttårsforsett. Jeg må selvfølgelig sette handling til ordene, ta noen valg, og gjøre det som skal til for å komme dit jeg vil.
Hver dag snakker jeg med ledere som lurer på om de skal snakke med en ansatt de er bekymret for. Jeg berømmer alle som søker kunnskap om hvordan de skal løse det de grubler på. Men vi hjelper dessverre ingen med å lure på det. Det er selve samtalen som kan føre til endring. Det er kun ved å gjøre noe vi beveger oss videre.
Så 2022! Du er året for å gruble litt mindre, og å gjøre litt mer.