De som doper seg i 2022, er ikke som den stereotypiske «boleren» fra 90-tallet
Publisert: 29.03.2022
Skrevet av: Julie Sørensen Molvik
– Mange forbinder doping med 80- og 90-tallets bolere. Voluminøse kropper og stereotypiske kroppsbyggere. Men det er ikke like enkelt å se om noen bruker doping i dag, fordi kroppsidealet er annerledes, sier Morten Heierdal, rådgiver innen folkehelse i Antidoping Norge.
Hva er egentlig “doping”?
Kort forklart er doping å bruke stoffer som har en prestasjonsfremmende- eller kroppsmodulerende effekt. Det handler om prestasjon og kropp. Kanskje fordi du driver med idrett eller at du har et kroppsprosjekt. Da handler det ofte om å få mer muskelmasse og mindre fett.
Men: Det som ofte kjennetegner de som bruker doping, er at det er en bakenforliggende grunn til at de begynner med det, forklarer Heierdal.
Morten Heierdal har selv erfaring med å bruke doping. Sammen med oss i Akan, holder han og Antidoping Norge kurs. Foto: Antidoping Norge.
Han utdyper:
– Det kan være dårlige oppvekstsvilkår, mobbing, foreldres holdninger og kommentarer til trening og kropp eller miljøet de er en del av. I sum kan dette gjøre at man begynner å dope seg.
Derfor ender mange opp med å dope seg. For ja, det har en effekt.
– I starten får du mer energi, selvtillit, økt seksualdrift og opplever at folk ser deg på en helt annen måte. Hvis du er del av et hardere kriminelt miljø, vil du også kunne oppnå mer respekt. Men så kommer bivirkningene.
Bruker seg selv som et eksperiment
Det vanligste å dope seg på i dagens samfunn, er anabole og androgene steroider. Med anabole steroider kan du oppnå resultater på noen få måneder som ellers ville tatt år. I tillegg bruker mange legemidler kjøpt ulovlig for å motvirke bivirkningene av dopingen.
– De eksperimenterer på seg selv. Kreftmedisin brukes for å rette opp i bivirkningene fra doping, men dette vil også ha sine bivirkninger, forklarer Heierdal.
Doping skjer blant hele befolkningen, men er vanligst blant menn. Debutalderen er i starten av 20-årene. En ny trend de ser nå, er å bruke SARMer.
– Ideen bak er at man slipper enkelte bivirkninger. Miljøet har kastet seg over og kalt det «trygge» stoffer. Dette stemmer ikke.
Handler om omsorg
Heierdal kan dette godt. Han har selv egen erfaring med doping i perioder av livet. I dag jobber han som rådgiver i Antidoping Norge, og møter daglig brukere som er der han en gang var.
– Hvorfor skal arbeidslivet bry seg om doping?
– Det handler om omsorg for sine ansatte. Å ha et godt forhold til sine ansatte er viktig for ethvert lederskap i en bedrift å ha, spesielt hvis det oppstår problemer med enten doping, spill, alkohol eller narkotika.
Hvis en ansatt doper seg, kan de være sykemeldt i lange perioder, eller havne i bråk og tull.
– Det har også fysiske og psykiske bivirkninger. De doper seg på fritiden, men bivirkningene kommer på jobb.
- Arbeidslivet bør ha kunnskap nok til å dempe skammen hos den ansatte, og veilede videre til rett behandling og hjelp, sier Ine Weum, seniorrådgiver i Akan.
Målet: Å fortsette i jobben
– Mange som doper seg, er også i arbeid. Dette med doping er ukjent for mange. Arbeidslivet bør ha kunnskap nok til å dempe skammen hos den ansatte, og veilede videre til rett behandling og hjelp, sier Ine Weum, seniorrådgiver i Akan.
Tall fra 2021 viser at 78 prosent av de som tok kontakt med steroideprosjektet, er i jobb eller studier. Før pandemien var tallet på 90 prosent. Problemstillingen er høyst aktuell for arbeidslivet.
– Målet er at den ansatte skal kunne stå i jobb, kombinert med rett behandling. I denne typen problematikken, som i mange av problemene vi snakker om, så er det å være i jobb et viktig ledd i en tilfriskningsprosess, sier Weum.
-
I samarbeid med Antidoping Norge, tilbyr vi i Akan kompetansesenter kurs om doping til arbeidslivet. Tid og sted finner du her.