Livet leves ikke alltid i nypreparerte løyper

Plutselig slo det meg hvor mye vi kan lære av fjellvettreglene i Akan-arbeidet.

Du har kanskje, som jeg, varierte erfaringer fra ulike påskeferier i fjellheimen? 

Sol, hvite vidder og nypreparerte løyper er drømmen om den perfekte turen for flere enn meg. Skyfri, blå himmel og vindstille, med god gli og godt feste. Solkrem og solbriller er en selvfølge. Blek vinterhud blir lett brent og øynene må beskyttes mot både hvit snø og sol. Men hva har dette og fjellvettreglene med Akan å gjøre? 

På jobben, som i fjellet, lurer farer 

Erfaringen vante fjellfolk deler, er at en godt planlagt tur minimerer mulighetene for å sette seg selv og andre i fare, og gir de beste turopplevelsene. Forebygging høres ganske kjedelig ut som begrep, om vi ikke setter det inn i en kontekst. Det handler i grunn om planlegging og hindre skader og ulykker. Fremme helse, vil noen også si.  

Uansett – HMS, IA og Akan er forebygging og helsefremmende arbeid satt i system, for til sammen å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. På jobben, som i fjellet, lurer farer. Alle som jobber med farlig eksponering, som støy, støv, kjemikalier og tunge løft, tar sine forholdsregler. Vi har lært å ta på både vernebriller og vernesko når vi ferdes rundt på fabrikken eller andre risikoutsatte steder. 

Ingen moralsk pekefinger på fjellet 

Solbriller og vernebriller ok, men hva med fjellvettreglene?  

Nummer 1: Planlegg turen og meld fra hvor du går. Planlegg turen etter gruppas evner, og ha alltid flere alternativer. Sørg for å ha kunnskap og ferdigheter som kreves for den aktuelle turen.

Eller nummer 5: Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.  

Her er det ingen moralske pekefingre om hvor farlig det er å ferdes i fjellet, men en henstilling om å ta hensyn til både vær og føreforhold, slik at alle ferdes trygt og kommer vel hjem fra tur. Budskapet er enkelt og positivt, og du får lyst til å følge reglene.  

«Gjør dette» fremfor «ikke gjør dette». Dessuten tror jeg de fleste har fått disse kjente fjellvettreglene inn med morsmelken, og lett husker de fleste. Nummer 8: “Vend i tide, det er ingen skam å snu” sitter spikret hos meg. Jeg utfordrer den regelen iblant, men den minner meg på valget jeg har.  

Jeg var typisk fersking på tur 

Beredskapen i fjellet skjerpes nå i påskeferien. Hjelpemannskapet er på plass. For all erfaring tilsier at ikke alle følger reglene, og ikke alle tar like kloke valg som vante fjellfolk. Selv gikk jeg Besseggen i tåke, bare fordi jeg ikke tok meg tid til å vente på været. Typisk fersking, og en dårlig opplevelse. Farlig var det også.  

Det slår meg hvor mye vi kan lære av fjellvettreglene i Akan-arbeidet. Det enkle, tydelige og positive budskapet, der målet er at alle skal ha en god opplevelse. Fjellvettregler basert på erfaring, delt mellom folk som ferdes i fjellet. La virksomhetens policy for rusmiddelbruk og spill være et bidrag til et trygt og inkluderende arbeidsmiljø for alle. Med et like enkelt, tydelig og positivt budskap, og som gjentas til det sitter i ryggmargen.   

Som med de som ferdes i fjellet, vet vi at ikke alle i et jobbfellesskap til enhver tid følger regler og anbefalinger. Selve livet leves ikke alltid i nypreparerte løyper heller. Så når været skifter, eller uheldige hendelser oppstår, da vet leder og kollegaer hva de skal gjøre.

Beredskap er klar, og vi har det som skal til for å hjelpe. Forebygging og håndtering – Akan-arbeid i praksis! God påske!