– Unnskyld, hvor er toalettet?

Det er alltid litt dritt å være ny. Det må være lov å si. Du skal finne plassen din i gruppa, finne ut hva som er greit å snakke om i lunsjen, og du må finne ut hvor toalettene er. Du skal huske navn, og helst gjøre et godt inntrykk på dine utkårede kolleger. Pokker, var det Jarle eller Jørgen han het?

Følelsen av å være en forvirret, hodeløs høne er antakeligvis velkjent for mange. Du er full av spørsmål som du ikke en gang vet at du lurer på.

Hva betyr den forkortelsen? Hva var det hun sa jeg skulle gjøre igjen? Hvor finner jeg det dokumentet og hvem kan jeg spørre om X, Y og Z? Kanskje aller viktigst: er det innafor med makrell i tomat til lunsj?

Jeg har straks hatt mine tre første uker hos Akan, og har offisielt påtatt meg rollen som hodeløs høne.

— Lykke til med førskoledagen!

På vei til første arbeidsdag fikk jeg en melding:

– Lykke til med førskoledagen!!!!

Venninna mi hadde skjønt det: Første dag i ny jobb er jo litt som å begynne på skolen. Riktignok med en fyldigere ryggsekk, men likevel med nokså blanke ark.

Du må finne nye mennesker å henge med. Denne gangen i et allerede etablert miljø, med egne kutymer. Bondejenta fra Vestlandet skal finne sin plass i Akan-sjargongen, og i hovedstaden.

– Sorry, blir noen minutter forsinka. Jeg tok T-banen i feil retning.

Superkvinnen

Det er ingen underdrivelse å si at da første arbeidsdag var over og kvelden kom, sovna jeg lenge før det som er sosialt akseptabelt. La oss være ærlige – ingen er supermennesker. Det er stress å være ny. Jeg var utslitt.

Men hvordan gikk det, da?

Sannheten er at jeg ikke kunne fått en bedre start. Små og store ting har gjort at mine første uker i Akan har rokket ved alle etablerte sannheter om hvor kjipt det er å være ny.

Faktisk er det veldig hyggelig!

Det lille regnbueflagget

Her kommer en meget ufullstendig liste over ting jeg mener Akan gjorde riktig, til inspirasjon for andre som får en ny hodeløs høne (og/eller hane) på laget:

• For det første ble jeg møtt med to varme klemmer fra både Cathrine og Camilla (aldri undervurder verdien av en kjempeklem).
• Midt på kaffeskjermen stod det: «Velkommen til oss, Vilde!».
• Alle var informert om at de fikk en ny medarbeider, og ble oppfordret til å ta en felles kaffe de første minuttene av første arbeidsdag.
• De har et lite regnbueflagg i fellesarealet ved inngangen. Et enkelt, men godt grep som definitivt fikk en newbie til å føle seg trygg.
• De satt sammen en quiz, der oppgaven var at jeg skulle finne ut hvem som gikk under diverse betegnelser, som musikeren, skogsdyret etc.
• De la en slagplan for de første timene og dagene slik at jeg fikk den informasjonen jeg trengte for å komme i gang.
• Det ble gang på gang påpekt at det er lov å være ny. Forventninger ble avklart. Informasjon kunne svelges og fordøyes.

Det er slett ikke dritt å være ny hos Akan kompetansesenter

Men jeg vil samtidig la det være klart: ingen av de ovenfornevnte punktene hadde vært av betydning hvis ikke det var for at menneskene som jobber her også er av det usedvanlig varme, inkluderende og imøtekommende slaget.

Likevel, som en hyggelig bonus, vet jeg nå hvem som er flokkens togentusiast, musiker, strikkemester, bandymamma, skogsdyr og motorsykkelkonge! Makrell i tomat-spørsmålet er foreløpig ikke oppklart, men jeg vet i det minste hvor toalettet er.