Syv prosent av alle arbeidstakere har opplevd seksuell trakassering i en sosial sammenheng med jobben. Sannsynligheten er stor for at tallet i realiteten er mye høyere. 37 prosent opplever berusede kolleger som plagsomme. 10 prosent av oss dropper jobbfester på grunn av alkoholbruken der. Er dette et trygt og inkluderende arbeidsliv?
Seksuell trakassering er et stadig aktuelt tema og vi ser aldri ut til å bli helt ferdige. Selv etter Me Too-oppgjøret snakkes det fortsatt om trakassering i arbeidslivet og ellers, jamfør denne saken om Sofie publisert for kort tid siden. Og Sofie er på ingen måte alene.
Når vi presenterer de syv prosentene på kursene våre, får vi ofte tilbakemeldinger fra deltakere som mener tallet må være mye høyere.
Nylig hadde Akan kompetansesenter en nettverkssamling med nær 40 deltakere. Temaet var trakassering. Da forsamlingen ble bedt om å rekke opp hånda hvis vi hadde opplevd seksuell trakassering, var nesten samtlige hender i været. Særlig blant kvinnene, men la oss ikke undervurdere menns opplevelser, også der var det hender i luften.
Foredragsholderen som ba oss rekke opp hånda heter Onur Safak Johansen, og er faglig sekretær i Fellesforbundet. Hun presenterte en nedslående virkelighet om seksuell trakassering i arbeidslivet og fortalte historier som knapt tåler dagens lys, men som er virkelighet for mange. Én av fem, ifølge Kantar.
Frisører som opplever at kunder ser på porno i frisørstolen. Hotellpersonale som blir utsatt for seksuell trakassering av gjester når de vasker rom, og der hotellene har satt inn tiltak om å alltid ha åpne dører under romvask av sikkerhetshensyn. Arbeidsgivere som ikke tar ansatte på alvor når de forteller om kolleger som har gått langt over streken. Servitører som jevnlig blir klapset på rumpa og kløpet i puppen av gjester. Den unge lærlingen som fikk mobilnummeret sitt skrevet opp på toalettet, med teksten «Er det noen som har prøvekjørt malerjenta ennå?», og som selv fikk i oppgave å fjerne teksten. Lista over graverende historier er lang, og den er stygg.
Arbeidstakere som er særlig utsatt for seksuell trakassering, er de som arbeider med pasienter, brukere, kunder og gjester. Som eksempel, har 20 prosent av alle sykepleiere opplevd seksuell trakassering på arbeidsplassen. Kunne det vært din kollega?
Trakassering, seksuell trakassering, diskriminering og rasisme fører til utenforskap og psykisk uhelse. For arbeidsgiver vises det igjen i sykemeldinger og oppsigelser. Ingen er tjent med å ha det sånn på arbeidsplassen. Nesten halvparten av de som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, oppgir lavere tilfredshet med livet. Sånt må man som arbeidsgiver og kollega ta på alvor.
En fellesnevner for slike hendelser, er ofte alkohol. Men ikke alltid. Tre av fire tilfeller skjer i ordinær arbeidstid. Likevel er det grunn til å understreke verdien av en sunn drikkekultur på arbeidsplassen. Og verdien og viktigheten av gode rutiner. Alkohol er en kjent risikofaktor. Hemningene blir færre, og den gode stemningen kan føre til at man blir revet med.
Den kanskje viktigste risikofaktoren er kulturen. Er kulturen og sjargongen på arbeidsplassen seksualisert, øker risikoen betraktelig.
– Hvis det er sykdom på arbeidsplassen, i form av ukultur, er sannsynligheten stor for at den har smittet over på andre. Du blir ikke kvitt problemet selv om vedkommende som har trakassert slutter. Grensene sklir gradvis ut og man blir immun.
Forebygging er derfor viktig. Ha kjøreregler på plass. Lag policy for arbeidsplassen. Gå sammen i jobb-flokken og definer ønsket kultur. Lag rutiner for varsling og definer konsekvensene. Og viktigst: gjør rutinene kjent for alle ansatte.
– For først når du anerkjenner problemet, kan du gjøre noe med det, sa Johansen avslutningsvis i sitt innlegg. Og vi kunne vel ikke vært mer enig.
For flere tips til sommerfesten, se her.