En floskel som funker

Jeg skal ikke påberope meg skatteteknisk ekspertise eller sannhetsgehalten i det jeg nå skal fortelle om, men at det er noen viktige poeng her er utvilsomt. Dessuten har jeg fått lov til å gjengi denne veiledningsopplevelsen.

Jeg må innrømme at det var en henvendelse fylt med både latter og dypt alvor. Heldige er vi som jobber med veiledning. Det er alltid spennende menneskemøter selv om vi sitter med hver vår telefon.

En rapport fra bak bardisken

Utgangspunktet var en telefon fra en hyggelig stemme som tydelig hadde fått nok. Utsagnet «vi sager av greien vi sitter på hvis dette fortsetter» kom kjapt. Her var det bare å henge med i svingen.

La meg kalle det som kom, en rapport og et hjertesukk i fra en som hadde jobbet 40 år som bartender. Det var noe som gnagde og ikke minst irriterte grundig.

Det var disse jobbfestene. Folk som ble påspandert alkohol fra sin arbeidsgiver. Noen spesifikke bransjer utmerket seg.

– Til og med på en hverdagskveld når folk skulle på jobb dagen etter.

Han lanserte utrykket «anspent godhet» i et forsøk på å beskrive den lederen som spanderte på folka sine. Så kom det virkelige hjertesukket (les: floskelen som funker):

Er det dette skattepenga mine skal gå til?!

Påstanden var at representasjonsutgifter kunne skrives av på skatten.

En digresjon, men det er noe jeg nå har fått bekreftet at er sant til en viss grad. Uansett så mente bartenderen å se en «det er ikke så farlig, det påvirker ikke bedriftens totale økonomi noe særlig uansett»-holdning hos lederne. At dette skulle virke samlende og gjøre noe bra for arbeidsmiljøet bare fnøys an av. Nei, han hadde sett for mye. Det er som å slippe unga løs i godtebutikken sa han, og penga satt løst.

– Nå må faen meg noen av disse bedriftene skjerpe seg! Ikke er det noe vakkert skue heller, med sannsynlige konsekvenser langt utenfor øyeblikket.

Det var en litt uvanlig samtale basert en langvarig irritasjon. Han som ringte, hadde et tydelig ønske om å bevisstgjøre arbeidslivet og vi (Akan kompetansesenter) er jo representanter for arbeidslivet. Sant nok. Men det var noe forfriskende over denne samtalen. Ekte og ærlig og ikke minst morsom.

– Jeg kan dette med å snakke med folk og jeg liker det, sa han. Han bekreftet egentlig bildet av bartenderen som en raus fyr som kunne snakke om det meste og noen ganger grenset til å være terapeut eller bestevenn i 5 minutter.

Noen ser oss

På mitt spørsmål om egne alkoholvaner eller synet på alkohol, kom det kjapt:

– Ta med jobben hjem, lissom?

Nei det gadd han ikke. Han hadde tatt noen øl sammen med noen venner litt før jul, men da sov han så dårlig etterpå.

Dette ble en tankevekkende formiddag for meg. En direkte rett på sak-samtale som fikk meg til å reflektere over egne opplevelser etter over 20 år som en jobbreisene rådgiver. Det er klart jeg har sett mye av dette selv, men i motsetning til min hyggelige innringer så har jeg sluppet å se dette hver arbeidsdag slik han beskrev det.

Og da er vi tilbake til det evige tema: Arbeidsliv og alkohol, denne noen ganger litt for sterke symbiosen. Et tema for utallige fagartikler og akan-blogger.

Så til alle mine kollegaer i Norges land som reiser og bor mye på hotell, eller ofte er på representasjon:

Noen ser oss, og de er ikke alltid like imponert.