Jeg heier frem hjelp som er lett å nå

Når det gjelder helseplager generelt, så er det for de fleste av oss lettere å oppsøke legen eller bedriftshelsetjenesten når nakken er stiv, enn når angsten kommer krypende. Spesielt vanskelig kan det være å si, både for seg selv og til legen, at jeg tror jeg drikker eller spiller for mye. 

Det er følsomt å snakke om, og oppleves ofte både ensomt og skamfullt.  

I tillegg til skam, så er frykt en barriere for å søke hjelp. Frykt for å miste anseelse, jobb eller sertifikat. Frykt for å miste omsorg for barn, og tap av andre relasjoner. På mange måter er frykten reell, dessverre. Desto viktigere er det at hjelp tilbys tidlig, og at terskelen til hjelp er så lav som mulig.  

Her må vi hjelpe hverandre!  

Å motivere til å søke hjelp, er viktig 

I jobben min som Akan-rådgiver, møter jeg ledere og ansatte med mye omsorg for sine medarbeidere og kollegaer. Flotte folk som ønsker å bidra til et godt arbeidsmiljø, der de vil at ansatte skal oppleve å bli sett og ivaretatt. «Vi bryr oss, og tar vare på hverandre her». Jeg møter vilje til å finne løsninger, og en søken etter hvordan, når bekymringer handler om kollegaers overdrevne bruk av spill, alkohol, piller eller narkotika.  

Jeg merker også behovet for kunnskap. Om hva som finnes av hjelp, og hvordan veien til ulike hjelpetiltak og behandlingstilbud er. For et godt kollegium, et inkluderende arbeidsmiljø og trygge ledere kan gjøre mye, men å diagnostisere og behandle er ikke deres ansvarsområde.  

Når det er sagt, så er ledere og kollegaer uvurderlige når det gjelder å motivere til å oppsøke hjelp, og til å tilrettelegge arbeid både under og etter behandling. Der gjør mange virksomheter et fantastisk arbeid, og det varmer Akan-hjertet mitt. For det å ha en jobb er så viktig, også ved denne type helseutfordringer.  

Flere veier til hjelp og behandling 

For å få en skikkelig utredning og tilpasset behandling, må man gjerne en tur til legen først. Med legen finner man ut av om henvisning til spesialisthelsetjenesten er neste skritt. Kommunen har også ruskonsulenter, som kan henvise til rus- og avhengighetsbehandling i spesialisthelsetjenesten.   

Rus- og avhengighetsbehandling kalles tverrfaglig spesialisert behandling, forkortet TSB. Her møtes man av medisinskfaglig, psykologisk- og sosialfaglig ekspertise i et tverrfaglig miljø. Sammen møter de avhengighetens kompleksitet og de individuelle behov man har til behandling.  

Her utredes man, og får den hjelpen man trenger. Hjelpen gis ofte poliklinisk, men kan også gis som dagbehandling og døgnbehandling.  

Å møte mennesker med ulike avhengighetsutfordringer, er disse fagfolkene dyktige til. Det er min erfaring. Dette er deres spesialitet! Les gjerne mer på Helsenorge.no. 

Lett tilgjengelig og kostnadsfritt 

Et tilbud innenfor TSB jeg slår et slag for, er fjernbasert behandling til spilleavhengige. Et gjennomarbeidet og godt tilbud fra Blåkors. Der får man ukentlig telefonkontakt med dyktige behandlere og gjør arbeidsoppgaver på nett.  

Det beste av alt er at man henvender seg selv – uten henvisning fra lege. Og det er kostnadsfritt.  

Jeg heier litt ekstra på slike tilbud, nettopp fordi jeg vet hvor vanskelig det er å ta mot til seg og dra til fastlegen først. Men selvsagt, legen er utrolig viktig. Ofte sliter man både med søvn og angst og andre ting, så i kombinasjon, og hvis man snakker sammen – veldig bra!  

Et liknende tilbud er i gang om man trenger å endre drikkevanene sine; eMestring alkohol. Dette er et nyere tilbud fra Sykehuset i Vestfold, som etter gode evalueringer sannsynlig blir et varig tilbud fra flere i TSB.  

Har man utfordringer med bruk av anabole steroider eller andre prestasjonsfremmende midler, er det lav terskel å ta kontakt med Steroideprosjektet for informasjon om utredning og behandling.  

Er man pårørende mellom 13 og 35 år, er Blå Kors Kompasset et landsdekkende, kostnadsfritt og godt behandlingstilbud.  

Selvhjelpsgrupper er viktig støtte 

Det er mange hjelpetilbud som til sammen gir helhetlig støtte ut av komplekse rus- og avhengighetsproblemer. Jeg vil nevne gode interesseorganisasjoner som Spillavhengighet Norge, med sine selvhjelpsgrupper for spillere og pårørende, og rene fellesskap og selvhjelpsgrupper som GA og AA.  

Mange mennesker finner god hjelp og støtte i andre som «har skoene på». Noen forholder seg til deres tilbud alene, og andre har nytte av tilbudet som en viktig del av ettervernet. Det vil si i tiden etter behandling, når hverdagen er i gang.  

Alle leter vi etter informasjon når vi trenger hjelp. For meg er det meningsfylt og viktig å kjenne til ulike tilbud og tjenester, og andre som jobber for å bidra til hjelp. Jeg merker at det er nyttig for arbeidslivet, og alle de jeg møter der av gode folk. Det gir oss trygghet sammen, slik at vi gjør veien til hjelp enklest mulig.  

Jeg heier frem alle gode lavterskeltilbud fra spesialisthelsetjenesten. Informer gjerne om de ulike lavterskeltilbudene internt i din virksomhet, som del av Akan-arbeidet.