Når spillet styrer spilleren

Spilleproblemer er ofte en skjult krise. Spillet styrer spilleren.  

Det som begynte som en vanlig interesse, har sosial aksept. Aktiviteten har vært åpent samtaletema – på jobb, blant kollegaer, i vennekretsen privat, i familien. Sikreste tegn på at kollegaen din overdriver sitt spill er taushet.

Fra kjent til skjult spill 

Din glade kollega som kunne fortelle om fotballinteresse og Odds er blitt stille og forsiktig. Han som tidligere var primus motor i tippelaget på jobben, opptrer merkelig likegyldig til småtipping på kupong og blir oftere borte fra hele greia. Men på telefonen hans koker LiveOddsen, midt i arbeidstida. Hvor som helst tar han opp telefonen for å sjekke resultater, men forsøker å skjule mobiltrafikken for alle. Forsøker å skjule fortvilelsen over store tap. Forsøker paradoksalt nok å skjule sjeldne gevinster også. Hele greia er kjempehysj! 

Automatspillere kjører autospin i arbeidstida. Han legger inn et kjempebeløp som innsats i pausen og lar telefonen i bukselomma leve sitt eget liv. Automaten er satt til å rulle av seg selv, men varsler ikke med lyd/vibrasjon før spillet har gått i pluss. På den måten kan kollegaen din som jobber rett ved siden av deg tape tusenvis av kroner uten en lyd, ikke et tegn til noe som helst. Når han snur seg vekk for å sjekke, kan han møte sin økonomiske ruin. Han gjør alt for å skjule det hele.  

Men du kjenner ham godt. Du har jobbet med ham lenge og vet at han har forandret seg. Han snakker ikke lengre, han snakker ikke om faget og arbeidsoppgaven, han snakker i hvert fall ikke om noe privat. Han vil være i fred. Taushet! 

… men, du spør likevel: HVORDAN GÅR DET, KOMPIS? HVA SKJEDDE NÅ?

Ensomt å spille 

Mange av de som spiller for mye pengespill er ofte ensomme og isolerte. Mange føler seg liten i egne øyne og lever i konstant frykt for å bli devaluert på samme måte som de feller harde dommer over seg selv. De opplever kanskje at familie og nettverk har mistet tillit til dem og har etter hvert kjent at de ikke stoler på andre de heller. Noen står i spillrelaterte konflikter og kjenner seg ansvarlige for slike. Kanskje har de spurt om forskudd på lønn altfor mange ganger og vet at sjefen har begynt å lure på hva som skjer. 

Her har flinke, oppegående folk holdt siste skanse på jobb og har klart å fungere i profesjonell rolle. Men, det rakner til slutt. Fraværet kommer, egenmeldingene blir flere. Fraværet kommer forresten ikke på mandager der festen i helga må «bearbeides». Fraværet kommer etter lønningsdager når de spiller døgnet rundt etter ny forsyning med «spillemidler».

Til slutt må kollegaen din inn på teppet. Sjefen ønsker svar. Kollegaen din vet at dagen må komme, men er ikke klar for å, bokstavelig talt, legge kortene på bordet. 

Svaret om forskudd er innøvd på forhånd – gjerne relatert til plausible forhold: «Alt har blitt så dyrt – jeg kjøpte svært hus og rentene har gått rett til himmels», eller «Jeg har ikke fått forsikringsoppgjøret etter bilkrasjet i fjor, du vet saksbehandlingstiden har blitt så lang i det siste». Svaret om et påfallende fravær er litt mer nølende og mindre troverdig, men din kollega forsøker seg: «Jeg har fått en sånn ubestemmelig long-covid-greie hverken jeg eller fastlegen min finner ut av. Jeg skal til spesialist, men ventetiden er lang …».

Nå er det «pigga ut». Fullt forsvar. Frykt for avvisning og fordømmelse oppstår. Frykt for fordommer og kunnskapsløshet er faktisk begrunnet.

Se de gode sidene 

Spilleavhengighet er litt rart. Hvordan kan din faglig kompetente og sosiale kollega rase sammen midt iblant dere i noe så paradoksalt som «patologisk spillelidenskap». Det er jo ekte psykiatrisk sykdom som tar fra ham rasjonell atferd og økonomisk dømmekraft. Fortell ham om alle gode sider han har, men speil på ærlig vis hvordan han har opptrådt i det siste – kom med konkrete eksempler – små anekdoter om ting som har sett litt rart ut.

En som spiller for mye er ofte ikke motivert for endring, og kan forsøke lenge med bortforklaringer. Det siste han åpner opp for, er sannheten: «Jeg gambler. Jeg kan ikke slutte før jeg har vunnet tilbake pengene. Jeg vil jo ta ansvar for det som har skjedd, men vet ikke annen måte å gjøre det på … Egentlig er det jo helt krise!».

Kollegaer – de nærmeste til å oppdage når noe er galt? 

På jobben er vi tett på. Vi tilbringer flere av våre våkne timer i døgnet sammen på jobb enn med familien. Kollegaer er kanskje de nærmeste til å fange opp når noe blir vanskelig. Kanskje kollegaen din egentlig venter på å bli avslørt og legger ut noen små hint, noen brødsmuler dere kan følge etter? 

Vær kollega på jobb – bestandig – men bruk også det vennskapet som har vokst fram i arbeidstiden. Ikke bli terapeut, ikke bli familiens bistandsadvokat, ikke bli sjelesørger. Vær det du allerede er: kollega, fagalliert og venn … og sjefen skal være sjef, særlig nå!

En som har spilleavhengighet, trenger tydelighet og profesjonell bistand. Hjelp ham å komme i kontakt med Akan-kontakten, fastlege og bedriftshelse og ikke minst:  

Be ham kontakte oss på Blå Kors spillavhengighet. 

• Hjelpelinjen: hjelpelinjen.no og tlf. 800 800 40 
• Fjernbasert: spillbehandling.no 

Hils og si: HJERTELIG VELKOMMEN! 

Trond Aspeland
Terapeut
Blå Kors spillavhengighet 

Velkommen på spillkurs 18. september, hvor du får møte Trond Aspeland og andre foredragsholdere. Meld deg på her.