Prosjekt om helsepersonell og medikamentmisbruk (2016)
«Du, av alle» er en rapport basert på intervjuer med ti sykepleiere som har mistet autorisasjonen sin fordi de har stjålet og brukt medikamenter fra arbeidsplassen. Flere forteller om en håndtering fra arbeidsgiver som signaliserer at det ikke bare er det de har gjort som er et problem, de selv blir et problem arbeidsgiver ønsker å bli kvitt.
Denne rapporten er sluttproduktet av et prosjekt som har tatt for seg medikamentbruk blant helsepersonell. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet. Rapporten er basert på dybdeintervjuer med ti kvinner som har mistet sykepleierautorisasjonen fordi de har stjålet og brukt medikamenter fra arbeidsplassen.
Prosjektet har hatt som mål å løfte frem og lære av fortellingene til sykepleiere som har mistet sin autorisasjon grunnet medikamentbruk, samt å få handlingsrettet kunnskap om hvordan arbeidslivet generelt, og helse- og omsorgssektoren spesielt, kan jobbe forebyggende og intervenerende med bruk og misbruk av medikamenter.
Informantene vektlegger forklaringer på medikamentbruken som kretser rundt det kroppslige, både i fysisk og psykisk forstand, som hos mange igjen har sammenheng med livssituasjon og livsomveltende hendelser. Medikamenter blir en måte å mestre en krevende hverdag på og å kunne stå i jobb tross plager, smerter og belastninger. Flere forteller at fastlegen plutselig setter ned foten etter å ha skrevet ut vanedannende legemidler over flere år, uten å tilby nedtrapping eller annen behandling. Dette fører til at de ender opp med å stjele fra jobb fordi de har utviklet en avhengighet.
Hvordan hver enkelt har blitt møtt av arbeidsgiver da de ble oppdaget har hatt størst betydning for informantene. Om de har blitt møtt som en kriminell arbeidsgiver vil bli kvitt eller som et medmenneske som trenger hjelp har vært helt avgjørende for hvordan de har det i dag. Ingen av dem vi har snakket med mener at det de har gjort ikke burde få konsekvenser. Tvert i mot, de finner det helt legitimt både å miste jobb og autorisasjon. Det er rett og slett samtalene og møtene med arbeidsgiver som har vært viktigst, og ikke utfallet.
Nettopp fordi det har vært så viktig for informantene å fortelle om arbeidsgivers håndtering har dette blitt en rapport som også er relevant for andre enn helsepersonell. Funnene som gjelder bruk av medikamenter og arbeidsgivers håndtering har stor overføringsverdi til arbeidslivet for øvrig, og noe vi i Akan kompetansesenter tar med oss i vårt videre arbeid.