I går lekte jeg meg litt med kunstig intelligens og prompten min var “skriv en ironisk tekst om samarbeid”. Resultatet ble herlig selvmotsigende, som jeg smilte godt av. Dette var egentlig en test både for meg, til deg som leser og til bruk av kunstig intelligens.
Jeg stilte spørsmålet – er samarbeid oppskrytt? Svaret jeg fikk var: – Ja, hvis dere samarbeider om å lage et papirfly som skulle ta dere til månen. Men så kom det gøyale tillegget – men hvis dere holder på lenge nok, så lar det seg sikkert løse likevel. Med andre ord klarte ikke selv såkalt kunstig intelligens å bevise for meg at samarbeid er oppskrytt.
En samarbeidsentusiast
Hvorfor skriver jeg dette, og hva har dette med Akan-arbeid å gjøre? Det korte svaret er; fordi jeg er en samarbeidsentusiast! (Ok, mulig min bedre halvdel detter av nå.)
Jeg kan for eksempel ikke huske at det har kommet noe dårlig ut av at kolleger trigger hverandres kreativitet.
– Jeg mangler et ord, ropte jeg ut til mine nærmeste kontornaboer og gode kolleger. Plutselig var vi tre hoder som var på jakt etter et passende utrykk, som skulle beskrive noe kort på en PowerPoint slide.
For i det store bildet er det enda bedre når vi kjenner noen vi kan spørre og spille på lag med.
Et eksempel til … Forrige fredag, jeg jobbet på hjemmekontor alene. Mot slutten av dagen kjente jeg litt lengsel mot fredagshygge. Plutselig får jeg et spørsmål fra administrasjonen om jeg kan ringe en person, som har spurt etter meg. Navnet på vedkommende var ukjent. Jeg skjønte det måtte være noen, som ønsket kontakt med akkurat meg, siden det ikke var jeg som satt på veiledningstelefonen den dagen.
-Hei så fint du ringer, jeg fikk navnet ditt og ble oppfordret til å ringe deg når jeg snakket med en annen hjelpetelefon, sa stemmen i andre enden.
Jeg kjente plutselig at tanken om snart-helg forsvant, men at dette var en veldig bra opplevelse. Noen i fagmiljøet hadde akkurat anbefalt mitt navn til en person, som søkte informasjon og hadde flere spørsmål.
-Har du litt tid til en prat, sa stemmen. -Selvfølgelig! Kom igjen, hva kan jeg bistå deg med?
De verdifulle erfaringsutvekslingene
Dette ble en spot-on opplevelse. Både fordi jeg kunne bruke av min erfaring og kunnskap, og ikke minst og kanskje viktigst, vi er flere fagmiljøer som spiller på lag.
Skal vi snu på det og heller snakke om at samarbeid er undervurdert? Men dette gidder jeg ikke å spørre kunstig intelligens om.
Her kommer jeg til hovedbudskapet: Vi i Akan kompetansesenter vil spille på lag, og vi spiller på lag med mange. Vi har et stort nettverk i fag- og forskningsmiljøer, som krysser vårt tema på mange måter. Det gjelder juridiske spørsmål, behandlingsmiljøer innen rusmiddel- og spilleproblematikk, HR-fag og personalhåndtering, organisasjonsutvikling og samtaleteknikk. Og ikke minst, det som virkelig er gøy, vi kjenner utallige bedrifter og virksomheter som gjerne stiller seg til disposisjon med sine erfaringer. De deler sine erfaringer på godt og vondt med andre virksomheter, som kanskje er i startgropa med tanke på å starte opp eller revitalisere sitt Akan-arbeid.
Det er bare å ringe oss, så kan vi se om vi kan trekke i noen tråder, som kan føre til noe uventet positivt sammen. Vi samarbeider med flere fagmiljøer enn du kanskje tror.
Men det er klart samarbeid handler om å gi og ta, noen ganger til og med tørre å gi slipp på ting. Det krever en raushet og ikke overdrevent eierskap til egne ting.
Hva tenker du? Er samarbeid oppskrytt?