– Samtalen trenger ikke å være så teknisk og korrekt som jeg trodde
Publisert: 22.01.2024
Skrevet av: Julie Sørensen Molvik
De to kollegaene fikk seg flere overraskelser under samtalekurset.
– Da jeg gikk derfra, hadde jeg et veldig ønske om å bry meg masse om folk rundt meg. Det satt jeg igjen med. Samtalen trenger ikke å være så teknisk og korrekt som jeg trodde.
Det forteller Solveig Vik Kristiansen, HR-ansvarlig i Norsk Sjømannsforbund. Nylig deltok hun og kollegaen Gunn Huseby på Akan kompetansesenters kurs “Den nødvendige samtalen”.
– Enig. Det var ikke så rigid som forventet, legger Huseby til.
Et stort pluss med små grupper
De har begge to personalansvar og ønsket mer kunnskap om rusfeltet, og hvordan de kan gå frem hvis de er bekymret for en kollega. Akan kompetansesenters kurs om samtalen for ledere og HR har maks 12 deltakere. Dette var en stor fordel for de begge.
– Jeg er en person som synes det er lettere å bli engasjert når det er færre personer der. Derfor var det bra det ikke var en for stor gruppe, sier Kristiansen.
– Absolutt helt enig. Det er mye enklere for meg å snakke høyt i mindre fora. Dette er generelt ikke så enkle ting å snakke om, så det blir lettere med en liten gruppe, sier Huseby.
Dropp malen!
Det var flere ting som overrasket dem gjennom kurset.
– Jeg tenkte i forkant at det skulle være mer systematisk. At du skal gjennomføre samtalen etter en mal. I stedet viste det seg at samtalen kan være åpen og direkte, slik som Stian (kursholder) fortalte. Det handler om oppriktig bekymring, vise den og å hjelpe noen, sier Huseby.
– Det var positivt at det ikke var en teoretisk fremgangsmåte, men en mer operativ og medmenneskelig metode. I tillegg til at lokalene var utrolig koselig og varme, er de begge enige om.
Solveig Vik Kristiansen (t.v.) og Gunn Huseby tok med seg flere læringspunkter etter samtalekurset. Foto: Privat
Det går for lang tid
En av de store utfordringene Akan kompetansesenter opplever, er at tiden det tar fra en leder begynner å bli bekymret for en kollega, til den lederen faktisk gjør noe med bekymringen, blir for lang. På den tiden har ofte problemene fått utvikle seg lenge.
– Hva du opplever, blir aldri feil. En bekymring er reell. Det kan ikke gå verre enn at det ikke var så ille som du trodde. Og var det så ille, så har du kanskje satt i gang et eller annet som er en vei til hjelp, sier Kristiansen.
Hvis du er usikker på om du bør ta en prat med en kollega du har fått noen bekymringer for, plukket Kristiansen med seg et tips:
– Noe jeg ikke har tenkt på før Stian sa det: Så fort det har blitt noe du som leder tenker på, da har det allerede påvirket arbeidshverdagen på et vis. Svaret er å ta praten.
Opplevde ingen pekefinger
– Jeg synes det var veldig flott at vi lærte dette uten pekefinger. Det handler ikke om å overvåke de ansatte, anklage eller ha regler, men rett og slett være et medmenneske. Det var en veldig fin kursholder, sier Huseby.
Kristiansen nikker. De tok med seg kunnskap som kan brukes i ulike type samtaler, ikke bare om du er bekymret for om en kollega drikker for mye.
På første administrasjonsmøte i Norsk Sjømannsforbund etter de hadde deltatt på kurset, introduserte de det de hadde lært for resten. De er opptatt av å spre kunnskapen i hele organisasjonen, og ønsker etter hvert et bedriftsinternt kurs for alle ansatte.
– Jeg synes det var veldig lærerikt og ekstremt nyttig. Jeg tar med meg mye inn i jobben min, avslutter Kristiansen.