Skammens tyngde   

– Det å skulle si at de strever med noe tilsynelatende alle fikser, å ha et normalt forhold til alkohol, det er fryktelig vanskelig og skambelagt. Så de klamrer seg så lenge som mulig til håpet om å mestre jobben.

– Noen sier jo at de har legetime, eller at de trenger å gå til psykolog fordi de har angst, eller fordi det er en krise i samlivet, eller altså bruker noen andre grunner, enn å si at det er fordi jeg drikker for mye. Det dessverre fortsatt veldig skambelagt.

Sitatene ovenfor er hentet fra intervjuer jeg hadde med behandlere på rusinstitusjoner. Skam var egentlig ikke tema i intervjuguiden, og jeg var uforberedt på at nesten alle brukte mye tid på å snakke om skammens betydning og tyngde.

Men egentlig burde jeg ikke blitt overrasket. Internasjonal rusforskning peker på skam som viktig hinder for at folk med alkoholproblemer skal søke hjelp. Noen mener at skam er den aller viktigste faktoren.

Mestrer ikke det som er forventet

De vi snakket med hadde opplevd pasienter som gjorde alt det de kunne for å holde problemet sitt skjult:

– Mange klarer ikke å ta tak i problemet sitt før jobb og førerkort ryker. Det sitter langt inne å måtte erkjenne at jeg har ikke kontroll, og kanskje klarer jeg heller ikke å gjøre jobben min.

Utfordringer med alkohol er ekstra krevende i et samfunn der drikkeforventningene kommer både ofte og tett. Skammen oppstår fordi man ikke mestrer det som er forventet. Da blir det lett å bagatellisere og benekte.

Det er trist at det er slik. Vi må gjøre noe med skammen, både i arbeidsmiljøet og som samfunn for øvrig, for at flere skal få hjelp før det har gått for langt.

Skammens konsekvenser

Skam hindrer folk i å ta imot hjelp. En behandler sier det slik:

– Jeg tror jeg ville følt det på samme måte hvis det var meg. Men det er jo synd, med tanke på muligheten til å få hjelp. Første skritt er å jobbe med skammen, og anerkjenne rusavhengigheten som et problem på lik linje med andre psykiske ting. 

Ofte har problemet fått utvikle seg for langt før pasienten kommer i behandling. Bedriftshelsetjenesten blir gjerne ikke blir koblet inn før en arbeidstaker har utviklet et alkoholproblem som trenger omfattende tiltak. Ikke bare kommer de tiltakene som da settes inn for sent, ofte er de også utilstrekkelige.

De som har mest å tape

Fallhøyden kan være ekstra stor for noen.

– Jeg hadde én pasient som var veldig høyt i et av de største selskapene i Norge, og utviklet en avhengighet igjennom mange flyplassbesøk og minibarer. Han hadde ikke sagt det selv om de hadde trua han på livet, tror jeg.

Uavhengig av hvilken rolle den rusmiddelavhengige har på sin arbeidsplass, så er det mange som venter til smertetrykket har blitt høyt. Ikke minst gjelder det når det er arbeidsplassen som bidrar til den som har problemer med alkoholbruken kommer til behandling.

– Jeg har aldri sett noen greie det

Vi fikk høre om pasienter som var blitt positivt overrasket over hvordan de ble møtt, også på jobben sin.

Dessverre fikk vi også fortellinger om det motsatte, pasienter som var blitt møtt med: «Ta deg sammen! Og kom på jobb på mandag!».

Det kan også være manglende endringsoptimisme: «Jeg har aldri sett noen greie det», fikk en pasient og hans behandler høre i et møte med bedriftshelsetjenesten på pasientens jobb.

Å behandle skam

Jeg lot meg imponere av hvordan behandlerne forsøkte å møte pasientens opplevelse av skam. Ofte dreide det seg om å normalisere pasientens problemer, for eksempel ved å vise at det er mange flere enn de vi vet om, som strever. De fleste av oss kjenner en eller flere som har problemer med alkohol.

– Da må vi løfte det de formidler, det er skammen, og hemmeligheten. Løfte det opp i et samfunnsperspektiv, og prøve å normalisere det. Det er faktisk mange flere enn det vi vet om som strever.

En måte å behandle skam på, var å informere om Akan der arbeidsplassen hadde en Akan-kontakt. Akan-kontakten har gjerne snakket med andre som strever med det samme.

Å redusere skammen betyr å styrke selvbildet

Behandlerne vi snakket med fortalte også om positive konsekvenser av et stryket selvbilde. En slik fortelling dreide seg om en som hadde hatt det vanskelig på jobben sin. Arbeidspresset hadde vært høyt, og han hadde ikke klart å si fra om når det ble for mye. Gjennom behandlingen fikk han hjelp og styrke til å uttrykke hva han trengte. Resultatet var en bedret arbeidssituasjon.

Skam er en hindring på alle nivåer og i alle faser

Pasienter med rus- og avhengighetslidelser dør 15 – 20 år tidligere enn den øvrige befolkningen. Å adressere skam kan bety at flere vil søke behandling tidlig. Færre vil havne i den onde sirkelen der skammen bare vokser og gjør det vanskeligere og vanskeligere å be om hjelp.

I verste fall kan skammen føre til selvforakt, som igjen kan medføre spørsmål om det er noen vits i å søke hjelp.

Jeg tenker at vi alle har et medansvar for å redusere den nedbrytende skammen. For skam blir ikke til i et vakuum. Den oppstår i samspillet mellom individet og omgivelsene. Forekomsten av skam og dermed mulighetene for åpenhet henger sammen med alkoholkulturen, også den som finnes på arbeidsplassen.

Hvis virksomheten har en bevisst og tydelig alkoholpolicy, er det lettere å være åpen. Å forebygge moralisering, er å forebygge skam. Gjennom å bryte ned skammen og gi arbeidslivet og helsevesenet kunnskap og redskaper for å ta tak i problemene tidlig, kan flere få støtte og riktig hjelp.

Her kan du lese mer om undersøkelsen dette innlegget bygger på.

På fontene.no kan du lese mer om skam som hindring for hjelp og bedring.