Torsk og tradisjoner

Julen står for døren, en høytid forbundet med tradisjoner. I Aftenposten kunne vi nylig lese at julemenyen er en av de sterkeste tradisjoner vi har her til lands. Akan er også forbundet med tradisjoner. Den mest grunnleggende er kombinasjonen av forebygging og det individrettede arbeidet.

Selv er jeg oppvokst med torsk på julaften. Og til tross for at jeg nærmest led meg gjennom juletorsken under oppveksten (det var verdt det, for jeg fikk forsyne meg selv og jeg elsket tilbehøret, for ikke å snakke om desserten som ventet), har jeg sammen med min mann videreført denne tradisjonen i min kjernefamilie. I følge Opplysningskontoret for egg og kjøtt, tilhører vi en minoritetsgruppe på bare 1 % i dette landet. Men vi holder på denne julaftentradisjonen. Fordi det er viktig for oss.

Jeg leste nylig at enkelte juletradisjoner er mer utsatt. Færre juletrefester. Juletrær i plast. Gavene har fått en uforholdsmessig stor plass. Vi reiser utenlands, i julen! Vi lever i et åpent samfunn og lar oss påvirke av alle inntrykk og tilbud som omgir oss. I min familie har vi åpnet for en ny mattradisjon i romjulen; pinnekjøtt. Vi har til gjengjeld kuttet ut svinesteken og ribben.

Siden partene etablerte Akan i 1963, har det skjedd store endringer i samfunnet og i arbeidslivet. Vi har en helt annen næringsstruktur, og teknologiutvikling gir oss muligheter som vi ikke en gang kunne fantasere om for noen år siden. Nordmenn er blitt et reisende folkeslag, og i jobbsammenheng er reiser, representasjon og andre jobbrelaterte drikkesituasjoner høyst vanlige for mange arbeidstakere.

På jubileumsdagene våre i oktober, fikk vi mange lovord for hvordan vi har klart å henge med på utviklingen. Vi jobber for at tilbakemeldingene skal være minst like gode ved neste jubileum. Vi skal være ekspertene på rus- og avhengighet i arbeidslivet og følge med utviklingen og tilpasse oss arbeidslivets behov. I praksis betyr det at vi må ta farvel med enkelte tradisjoner og tillegge oss noen nye. Samtidig skal vi opprettholde det grunnleggende bak Akan, kombinasjonen av forebygging og det individrettede arbeidet.

Vi har hatt et travelt jubileumsår. Ny innpakning, ny nettside, sosiale medier er tatt i bruk. Vi har jobbet bevisst med å løfte rusforebygging i arbeidslivet inn i media. Resultatet har blitt over 50 mediesaker i TV, radio og trykte medier. Ikke minst opplever vi at etterspørselen etter våre tjenester er økende.

På Akan-dagene ble det fastslått at norsk arbeidsliv fortsatt vil ha behov for råd og veiledning når det gjelder forebygging av rus- og avhengighet. Dette bekreftes også i to undersøkelser vi gjennomførte tidligere i år. I den ene framkom at 6 av 10 private virksomheter mangler kjøreregler for rusmiddelbruk i jobbrelaterte sammenhenger (Opinion/Perduco på vegne av Akan, 1500 tilfeldig valgte ledere i privat sektor). I den andre svarte 1 av 4 at de har opplevd rus- og avhengighetsproblemer hos en kollega det siste året (webbasert i regi av Akan blant 1200 virksomheter i både privat og offentlig sektor).

Vi takker alle forbindelser for samarbeidet i året som gikk, og ser fram til fortsatt å bistå norske virksomheter med å forebygge rus og avhengighet, slik at sykefraværet reduseres, effektivitet og livskvalitet økes. Rusforebygging dreier seg om trivsel på arbeidsplassen, sikkerhet, bedriftens omdømme og de ansattes helse.

På vegne av Akan kompetansesenter ønsker jeg Gledelig jul og alt godt for det nye året!