Varför gör dom på detta viset?

Flaska opp på Emil, Ronja Røverdatter og Carola har jeg alltid latt meg sjarmere av svensker og svensk språk. Søta bror har alltid vært litt coolere, litt mer trendy og kontinentale enn oss nordmenn i mine øyne. Så når jeg begynte i Akan kompetansesenter i år 2000 dro jeg til Stockholm for å lære.

Jeg hospiterte en uke hos Alna, vår svenske søsterorganisasjon. For selvfølgelig startet de med forebygging av skadelig bruk i arbeidslivet to år før oss. De var også først ute med å utvikle et tilbud til arbeidsplasser med mange unge ansatte, og jeg sugde til meg all deres erfaring og kreative metodikk for å nå fram til de unge med forebyggende tiltak og nøktern fakta. Hvorfor finne opp hjulet på nytt, når de hadde et godt utprøvd kursopplegg med gode tilbakemeldinger? Inspirert og sjarmert adopterte jeg rått og brutalt mye av det de gjorde, med noen lokale tilpasninger, og prosjektet satt som smurt. I ettertid sto vi side om side på internasjonale scener og delte våre erfaringer fra Skandinavia med resten av Europa.

Varför då då?

I alle mine 24 år i fagfeltet har vi i Akan kompetansesenter og tidligere Alna møttes jevnlig og delt erfaringer. Med en sunn konkurranseinnstilling om nye prosjekter og forskning, har vi utfordret, drevet og utviklet hverandre på mange områder.

Tirsdag denne uken var jeg og mine kolleger i Gøteborg for å dele erfaring. Etter litt fika och kaffe som man måste ha, var svorsken i gang, sitater fra Selskapsresan og spørsmålet «vaffor då då» satt løst. Vi satt som tente lys, like nyfikna som rumpnissene i Ronja Røverdatter.

Mye er likt, og noe skiller oss fra hverandre. Våre svenske kolleger har vært gjennom en prosess og er nå en liten avdeling i en større bedriftshelsetjeneste under navnet Feelgood. Med BHT i ryggen kan de tilby arbeidslivet både utredninger og behandling av ansatte med skadelig bruk, og har derfor en større bredde enn hos oss. En annen forskjell er eierstrukturen der Svenske bedrifter må betale for alle tjenester i sin helhet, i motsetning til hos oss hvor partene NHO og LO, sammen staten finansierer en stor del av våre tjenester, i tillegg til egeninntjening.

Samme utfordringer

Vi ser at utfordringene i arbeidslivet, omfanget av problematisk og skadelig bruk og behovet for opplæring er så likt, at det er meningsløst å ikke lære av hverandre.

I Sverige har for eksempel 15-20 % sysselsatte risikofylt eller skadelig alkoholbruk. Det er likt det vi vet om norske sysselsatte. Grunnmuren i det forebyggende arbeidet er der som her, å utarbeide en tydelig policy som er forankret i virksomheten.

I tillegg bidrar de med forebyggende tiltak som kulturkartlegging, som ligner litt på vår Pulsmåler. Opplæring av HR, ledere og medarbeidere er en av kjerneaktivitetene deres, som hos oss. Og i dette ligger mye samtaletrening for ledere. Det handler om å veilede ledere slik at de reagerer tidlig og har jevnlige samtaler med sine ansatte.

Det oppleves alltid betryggende å snakke med andre som jobber med de samme temaene som en selv, og det bekrefter at det vi gjør er riktig. Samarbeid på tvers av land og nysgjerrighet på hverandres arbeidsmetoder er viktig.

Jeg likte aldri rumpnissene. Men jeg tar med meg nysgjerrigheten deres.