Hopp til innhold
Akan logo

Tag: lærlinger

Kvinne med stripete genser ser ned mot siden.

Arbeidsgivere frykter den ulovlige kokainen, men overser det de selv tillater   

Mer enn hver tiende kvinnelige lærling oppgir å ha blitt seksuelt trakassert av kolleger når de drikker sammen. Jeg håper at du som leder bekymrer deg like mye for det, som du gjør for hasjen og kokainen.   

En nylig publisert rapport fra KORUS sør, «Lærlinger, arbeidsliv og rus», basert på svar fra 480 lærlinger i Telemark gir ny innsikt i lærlingers erfaring med rus i arbeidslivet. Funnene bekrefter det vi i Akan kompetansesenter opplever i møte med lærlinger, at de ligner i stor grad på andre arbeidstakere.

Bekymringen for unges bruk av illegale rusmidler var et viktig utgangspunkt for undersøkelsen. Det er en bekymring vi også møter i arbeidslivet. Tallene viser at 6% av lærlingene har brukt andre rusmidler enn alkohol siste året. Det er på samme nivå som sysselsatte i alderen 20-40 år.

Sammenlignet med Ungdatatallene i Telemark er oppgitt bruk blant lærlingene lavere enn videregående elever på samme alder. Blant de som har brukt illegale rusmidler er cannabis vanligst, etterfulgt av kokain. Også dette er i tråd med det vi kjenner fra samfunnet generelt. Funnene i rapporten gir ikke grunnlag for å utpeke lærlinger som en særskilt gruppe, da de speiler i stor grad resten av arbeidslivet.

Det er alkoholkulturen som burde vekke størst bekymring. Lærlingene møter en etablert drikkekultur i arbeidslivet, som både kan oppleves sosialt positiv, og samtidig skaper press, ubehag og lovbrudd.   

  • 12 prosent av de kvinnelige lærlingene har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i situasjoner der kolleger har drukket.   
  • 18% har opplevd kolleger som plagsomme fordi de har drukket alkohol.  
  • 7% har latt være å delta på sosiale arrangement fordi de synes det er ubehagelig at kolleger blir fulle.   
  • 24% av lærlingene svarer at de har blitt direkte oppfordret til å drikke alkohol i jobbrelaterte sitasjoner.   
  •  24% sier de har drukket alkohol for å gjøre sosiale sammenkomster enklere å takle.   

Mer enn hver tiende kvinnelige lærling oppgir å ha blitt seksuelt trakassert av kolleger når de drikker sammen. Arbeidsmiljøloven er tydelig. Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering. Norske lærebedrifter må se seg i speilet og ta et oppgjør med egen drikkekultur. Som leder har du ansvaret for et trygt arbeidsliv.

Lærlingene er mer sårbare. De er nye, midlertidig ansatt og avhengig av arbeidsgivers vurdering for videre jobbmuligheter og karriere. Det kan gjøre det ekstra vanskelig å si ifra når man opplever å bli utsatt for både ubehag og ulovlige handlinger i jobbsammenheng.

Illegale rusmidler utgjør en risiko for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Den bekymringen skal vi ta på alvor. Et mye brukt argument i arbeidslivet er at disse stoffene er ulovlige. Det er forståelig, og et veldig godt argument for å forebygge, og ha gode rutiner for håndtering dersom det skulle vise seg å få negative konsekvenser for arbeidssituasjonen.

Seksuell trakassering er også ulovlig. Som arbeidsgiver er du lovpålagt å forebygge og håndtere det.

Vi skal fortsette å gi unge arbeidstakere kunnskap om risiko knyttet til rusmidler. Men arbeidslivet må også ta inn over seg hva lærlingene faktisk møter innenfor dørene i bedriften. En drikkekultur som skaper press, utrygghet og uakseptable hendelser. Det kan du begynne å ta tak i, allerede i dag.
 

Rundt bilde av Stian Fjerdingen over en hvit og beige bakgrunn. Illustrasjonsbilde til artikkelen: Når den riktige beslutningen fortsatt gjør vondt.

Nå møter tusenvis av lærlinger arbeidslivet. Er dere klare?

Høsten er starten på arbeidslivet for tusenvis av unge mennesker. For mange lærlinger er dette første gang de møter krav, ansvar og forventninger i en jobb. De første ukene på en læreplass kan prege resten av læretiden. 

I 2025 var det 48 740 lærlinger med løpende kontrakt i Norge, ifølge Utdanningsdirektoratet. De skal ikke bare lære et fag. De skal også finne ut hvordan man er kollega, arbeidstaker og del av et arbeidsmiljø. 

Spørsmålet er hva slags kultur de møter, og hva slags kultur dere inviterer dem inn i. 

De færreste tenker på rusmidler eller spill når de tar imot en ny lærling. Likevel er dette temaer som fort kan dukke opp i praksis: på sosiale arrangementer, i perioder med press og lite søvn, eller i situasjoner der grensene for hva som er greit, blir uklare. 

For en lærling kan det være vanskelig å vite hva som gjelder, og hvem det er trygt å spørre. 

Visste du at 12 % av kvinnelige lærlinger har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra fulle kolleger?

Korus, 2026

Lærlingen trenger å vite hva som gjelder 

En lærling bør slippe å gjette seg frem til hvilke regler og forventninger som gjelder. Derfor kan det være lurt å ta opp temaer som rusmidler, spill og sosiale situasjoner tidlig. 

Dere trenger ikke advare om alt som kan gå galt. Men gjør det tydelig hva som gjelder hos dere, og hvor det går an å få hjelp hvis noe blir vanskelig. 

Har dere snakket om hvordan dere håndterer alkohol i sosiale settinger? Er det tydelig hva som skjer dersom noen møter påvirket på jobb? Vet lærlingen hvem de kan gå til hvis de er bekymret for seg selv eller andre? 

Slike avklaringer gjør det enklere å stille spørsmål, og kan senke terskelen for å si fra før bekymringer vokser seg større. 

Visste du at 8 % av lærlinger har latt være å delta på sosiale arrangementer fordi de opplever fyll som ubehagelig?

Korus, 2026

Snakk med, ikke bare om lærlingen 

Mange ledere og veiledere kvier seg for å ta opp rusmidler og spill. Det er lett å være redd for å si noe feil, eller for å gjøre samtalen unødvendig alvorlig. Resultatet blir ofte at man lar være. 

Men stillhet gjør det ikke enklere for lærlingen. Tvert imot kan det skape usikkerhet om hva som forventes, og om det er rom for å ta opp det som er vanskelig. 

En enkel inngang kan være: 

«Vi pleier å snakke litt om alkohol, spill og andre rusmidler. Ikke fordi vi forventer problemer, men fordi det kan påvirke jobbhverdagen. Og fordi vi vil at det skal være lett å si fra hvis noe blir vanskelig.» 

Poenget er ikke å holde en perfekt samtale. Poenget er å gjøre temaet mindre farlig å snakke om. 

Fire spørsmål lærebedriften kan stille seg

• Har vi tydelige retningslinjer, og vet lærlingene faktisk om dem? 
• Forklarer vi dette på en måte lærlingene faktisk forstår? 
• Vet ledere og veiledere hvordan de kan ta en tidlig prat hvis de blir bekymret? 
• Vet lærlingen hvem de kan gå til hvis noe er vanskelig? 

Visste du at 6 % av lærlingene har brukt andre rusmidler enn alkohol siste 12 måneder?

Korus, 2026

En del av det å lære å være i jobb 

Når lærlingen vet hva som gjelder, og samtidig opplever at det går an å spørre eller be om hjelp, er mye gjort. På den måten bidrar dere til at unge mennesker lærer hva det vil si å være i arbeid. 

En lærling sa det slik i en workshop: 

«Jeg skal jo ikke bare lære et fag. Jeg skal lære å være arbeidstaker også.» 

Da må vi også tørre å snakke om det som kan være vanskelig, på en måte lærlingene kjenner seg igjen i, og uten moralsk pekefinger. 

Ta praten tidlig 

Oppstarten er ofte det enkleste tidspunktet å ta opp slike temaer. Senere kan terskelen bli høyere. 

Her finner du noen av våre råd, tips og verktøy: 

• Hvordan snakke med lærlinger om rusmidler og spill på jobb | Akan.no 
• Meld deg på workshop for lærlinger 
• Delta på gratis webinar 21. august: «Lærlinger, arbeidsliv og rus» 
• Ring vår gratis veiledningstelefon for råd: 22 40 28 00 

To personer står med hendene i kryss og ser inn i kameraet.

Har dere lærlinger? 

Med økt mediefokus på de unges bruk av illegale rusmidler mottar vi flere spørsmål om vi kan besøke landets virksomheter og snakke med lærlingene. Det bidro til at Akans rådgivere Stian Fjerdingen og Ida E. Børslien igjen satte søkelys på lærlinger i arbeidslivet og hvordan vi best mulig kan snakke med denne gruppen.  

Dette ble utgangspunktet for et helt nytt og ettertraktet kurstilbud, to-timers workshop for lærlinger. 

Dialog med målgruppen 

Workshopen er utviklet i dialog med lærlingene og består av tre deler. En innledende del hvor vi anonymt og med hjelp av mobil utforsker kunnskapen og holdningene lærlingene har. Målet er å dele kunnskap, bli bevisst egne holdninger og reflektere rundt tema, både individuelt og i gruppen. Andre del fortsetter med case- og dilemmafilmer, som er tilpasset målgruppen og til dels bransje. Filmene bidrar til bevisstgjøring og er inngang til samtale om sammenheng mellom arbeidshverdagen og det sosiale livet.  

Kunnskap og refleksjon, både individuelt og i gruppen, med mobilen som verktøy er nøkkel i workshopen, forteller Stian Fjerdingen. 

Quiz med premie i del tre bidrar også til at vi har alle med oss gjennom hele workshopen, skyter Ida inn.  

At lærlingene er fremtidens viktige ressurser i arbeidslivet, er begge enige om.  

– Det skulle bare mangle at vi møter dem og jobber sammen når kunnskap skal deles og trygghet etableres på terskelen til egen karriere, fortsetter hun. 

En mann og en kvinne står i en park og prater.
Ida Eimind Børslien og Stian Fjerdingen er begge ivrige rådgivere med lærlinger som ett av sine kompetansefelt.

Livsmestring og trygghet i Bærum kommune 

Steinar Holm-Nordhagen er avdelingsleder i HR-enheten, med ansvar for fagopplæring i Bærum kommune. I juni fikk kommunens lærlinger teste workshopen. 

Vi er kjempefornøyde med opplegget, det fungerte så godt at vi gjør dette igjen denne høsten, sier Steinar.  

I kommunen er det mellom 85-100 lærlinger, fordelt på elleve ulike fag, med hovedvekt på barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsefagarbeiderfaget. All opplæring er styrt av læreplanen, som blant annet omhandler temaene livsmestring og folkehelse. 

Vi vet at lærlingene har med seg mye ulikt i «bagasjen». Med utgangspunkt i læreplanen ønsker vi å bidra til livsmestring og god psykisk helse. Rus er naturlig å snakke om i denne sammenhengen. Derfor har vi blant flere temaer valgt å inkludere Akan i våre fellessamlinger. Det bidrar til å trygge og forberede lærlingene på hva som tolereres i arbeidslivet, at de vet det finnes et system og at man kan få hjelp dersom det trengs, forteller Steinar.  

God undervisning med mobilen som verktøy 

Mann ser inn i kameraet.
Steinar Holm-Nordhagen har øye for god undervisning og sa seg fornøyd med lærling-workshopen.

Med flere år bak seg som lærer ser Steinar godt hvem som er vant til å undervise og engasjere en gruppe.  

– Undervisningen tok hensyn til lærlingene, med et språk som gjorde budskapet lett tilgjengelig. I tillegg var det hele preget av dialog og en aktivering av lærlingene, som var viktig for at det ble så vellykket, sier Steinar.

Bruken av responssystemet Mentimenter med mobil som verktøy fungerer veldig bra i målgruppen.  

Denne gruppen er vant til å bruke mobilen, det er trygt og det er deres verktøy, og det må vi akseptere, sier han, om opplegget som resulterte i høy deltakelse, med engasjement og gode refleksjoner.

Innsikt til ettertanke 

Steinar og hans team har opplæringsansvar for lærlingene, men er også en støtte for tjenestestedet og har derfor en multifunksjonell rolle. Samlingene i regi av kommunen setter derfor fokus på temaer, som ikke er så enkelt å snakke om i hverdagen på tjenestestedet. 

Noen av refleksjonene som kom fram da kommunen testet ut workshopen i juni, tar Steinar med seg videre. En refleksjon som overrasket ham er grupperinger på ulike arbeidsplasser, som er definert av alder og erfaring i arbeidslivet. Det kom fram at det i den eldre gruppen oftere ble brukt begreper som fredags- eller lønningspils og at noen lærlinger opplevde et drikkepress knyttet til sosiale sammenkomster.   

Det overrasket meg og kan oppleves som utfordrende for en lærling som gjerne er delaktig i begge gruppene, en slags «mellom barken og veden»-posisjon, sier Steinar som i etterkant har tatt tak i denne utfordringen.  

På spørsmål knyttet til bruken av kokain blant unge svarte både lærlingene og Steinar at tallene er høyere enn hva de faktisk er.  

Kokain er mindre vanlig og normalt enn hva man kan få inntrykk av. Det er jo både bra og litt skummelt, fordi vi ikke vil bidra til en normalisering av bruk av kokain. 

To viktige timer 

Workshopen er en fysisk samling, som kan skreddersys, selv om anbefalingen fra rådgiverne er tydelig: de pedagogiske valgene som er tatt og det faglige innholdet sikres gjennom bruk av to timer.  

Steinars anbefaling er også klar. 

 – Akan-arbeidet henger så fint sammen med folkehelse og livsmestring i læreplanen, så bruk det. Da kan man bidrar med noe som ikke er like lett for lærlingen ute på arbeidsplassen.  

Det er også en annerledes introduksjon til Akan-arbeid, som Steinar satte stor pris på.  

Det er noe med måten Stian og Ida snakker om rusproblematikk, hva du kan gjøre og hvordan kan du få hjelp, som jeg mener bidrar til å trygge lærlingene. Det handler om å håndtere livet dette også. Og vi må ikke undervurder læringen i gruppe, dette skaper god refleksjon og læring om et viktig tema, avslutter Holm-Nordhagen. 

Har dere lærlinger og ønsker en workshop? Høsten er nærmest full, så vi anbefaler at du allerede nå tar kontakt for å booke Stian og Ida til vårens samlinger.