Et kvinneliv som er bra for helsen
Rammene for hvordan kvinner skal oppføre seg har tidligere vært nokså stramme, og kanskje er de det enda?
Innen alkoholforskning var forklaringen på kvinners alkoholbruk lenge knyttet til brudd med den forventede kvinnerollen, og et slags utenforskap. Litt sjablongaktig ble kvinner som drakk betydelige mengder med alkohol beskrevet som «mad, sad or bad», som i praksis betydde at deres alkoholbruk var uttrykk for psykisk uhelse eller at de var antisosiale. Kvinner som drakk alkohol, ble betraktet som i brudd med de riktige sosiale normer og spillereglene for kvinner.
«Kanskje vi e litt ufyselige»
Når Gabrielle synger; «Kanskje vi e litt ufyslige Men ka gjør det når det’sje lenger e dag», stemmer vi i og føler oss tøffe, modige og uovervinnelige, og vi tillater oss å være akkurat litt klysete som «fem fine frøkner», men bare etter mørkets frembrudd. Gjør vi da et midlertidig brudd med den tradisjonelle kvinnerollen, og er selvhevdende på en mindre «moderjord» aktig måte enn vi er på dagtid? Nå overdriver jeg litt for å tydeliggjøre et poeng. Heldigvis er kvinnerollen blitt mer mangfoldig med årene.
I forskning har kvinners alkoholbruk blitt sett i lys av sosiale roller og de sosiale betingelsene som omgir kvinner. Alkoholbruk har vært forklart med det sosiale spillerommet ulike kvinneroller gir for alkoholbruk, og i hvilken grad en håndterer de sosiale forventningene det innebærer å være kvinne. Rolle-akkumulerings hypotesen beskriver hvordan et stort antall sosiale roller (mor, søster, datter, partner, venninne osv.) gjør at tiden fylles opp med plikter og aktiviteter, og at det dermed blir lite anledning eller behov for å drikke alkohol. Denne hypotesen beskriver altså at sosiale roller kan gi en beskyttelse mot høyt alkoholforbruk.
En annen hypotese – med motsatt fortegn – er rolle-overlast hypotesen, som hevder at belastningen med alle de sosiale rollene, gjør at kvinner drikker alkohol for å holde ut, og at de drikker alkohol for å lindre belastningen alle forventningene innebærer. Her kommer alkohol inn som en måte å håndtere stress på, og hypotesen forklarer altså høyt forbruk som resultat av høye forventninger som er vanskelig å innfri.
De seinere år har en lansert en tredje hypotese, den såkalte mulighets hypotesen. Her knytter en alkoholbruk opp mot hvilke sammenhenger alkoholbruk er tilgjengelig, eller blir mulig, og at antall muligheter øker konsumet. Det er en omfattende mengde forskning som understøtter at tilgjengelighet til alkohol øker forbruk. Dette gjelder uavhengig av kjønn. De seinere årene er de alkoholfrie sonene blitt færre, og alkoholkonsumet i den voksne befolkningen går opp. Kvinner drikker nå mer vin enn det menn gjør.
Kvinner har samme rett til å drikke alkohol som menn
La oss vende oss mot det dagsaktuelle, 8. mars og den internasjonale kvinnedagen, og kvinnefrigjøring. Kvinners tilgjengelighet til utdanning, jobb og egne penger har vært store fremskritt for kvinnelivet. Med disse mulighetene har vi fått større beslutningsmyndighet over livene våre. Takk og lov! Vi er ikke fremme ved målene enda. Vi har fremdeles mye å kjempe for, f.eks. lik lønn for likt arbeid. Samtidig må vi forvalte vår frihet på måter som er bra for oss.
Til min dødsdag vil jeg rope ut at kvinner har samme rett til å drikke alkohol som menn,
og at en ikke kan skylde på deres beruselsesnivå når de blir utsatt for uønsket oppmerksomhet, eller utsatt for atferd de ikke samtykker til. Ansvaret ligger hos den som forgriper seg.
Når det gjelder alkohol er ikke biologien på vår side. Rent kroppslig tåler vi ikke alkohol like godt som menn. Vi har mindre kroppsvæske og får dermed høyere promille enn det menn får når vi inntar samme mengde alkohol. Vi tar fortere skade av høyt forbruk over tid, og den såkalte teleskopeffekten viser til det faktum at kvinner vil forsere de ulike stadiene i en problemutvikling i forhold til alkohol, fortere enn det menn gjør. Dermed kan forbruket få alvorlige konsekvenser for kvinner fortere enn det får for menn.
Fuktig feminisme
Det at vi kvinner i dag selv kan bestemme over vårt eget alkoholkonsum, og at vi har større frihet i de sosiale rollene, gir oss flere muligheter til å velge den livsveien vi vil følge. Dette er et viktig fremskritt og et gode. Det gir mer spillerom for fem fine frøkner på byen rent sosialt, selv om de kroppslige rammene er de samme som før. Vi tåler ikke alkohol like godt som menn gjør.
Max Weber påpekte i sin tid at alle fremskritt også kan ha med seg noen utilsiktede negative konsekvenser. Pass på at friheten til å ta deg et glass når du vil, ikke blir til skade for deg selv. Kvinnefrigjøring er i alkoholfeltet blitt beskrevet som «fuktig feminisme». Den har satt oss i en situasjon der vi i større grad enn før kan drikke som vi vil. Det har økt konsumet for kvinner på befolkningsnivå, men har det også hatt med seg noen uønskede konsekvenser?
Tenk frihet, tenk helse!
Gratulerer med dagen!
Sonja Mellingen er psykologspesialist og førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet. Hun er gjesteblogger for Akan. Mellingen deltok i 2025 på scenen med sin fagkunnskap om kvinner og alkohol på Akan-dagen 2025.
Q&A
Hvorfor har kvinner økt sitt alkoholforbruk de siste tiårene?
Økt likestilling har gitt kvinner større frihet og flere sosiale muligheter, noe som også innebærer flere anledninger til å drikke alkohol. Forskning peker på tre forklaringsmodeller: rolle-akkumulering (mange roller gir lite tid til å drikke), rolle-overlast (stress fra mange forventninger øker behovet for alkohol), og mulighets-hypotesen (flere sosiale arenaer = høyere forbruk). Kvinner drikker i dag mer vin enn menn, men tåler biologisk sett alkohol dårligere.
Hva er «fuktig feminisme»?
«Fuktig feminisme» er et begrep fra alkoholforskningen som beskriver hvordan kvinnefrigjøring har ført til at kvinner i større grad enn før kan og velger å drikke alkohol. Friheten er et fremskritt, men har også ført til økt alkoholkonsum blant kvinner på befolkningsnivå – med potensielt negative helsekonsekvenser.