For noen er det nesten en sorgprosess å ikke drikke alkohol på 30 dager

Er du en av dem som starter året med «hvit januar»? 

Hvite dager? Hvit januar? Utrolig. Med fare for å virke som en sur gammel mann (og det kan jeg leve med), så synes jeg konseptet er ganske så fascinerende. At vi setter av dager eller perioder hvor vi bestemmer oss for å holde oss vekk fra alkohol. 

 Hen som oppfant alkohol, har gjort en fantastisk jobb. Her må det virkelig være noe å lære. Dette stoffet, eller fenomenet, har så stor plass i menneskers liv, at det å holde seg unna en hel måned har fått et eget navn. Kanskje ikke så rart at det er januar som er den store hvite måneden. Vi skal begynne med blanke ark i det nye året. Et slags mentalt skriftemål. 

 For noen er det nesten en sorgprosess å ikke skulle drikke alkohol på 30 dager. 

Dropper middagsinvitasjon fordi du ikke drikker 

Hold ut! «Helsegevinsten er enorm», står det i avisen.  

«Jeg har allerede fått klarere øyne og bedre hud» og «jeg har begynt å få andre interesser», har en kjent artist en gang uttalt, etter egen innsats i «hvit januar”. 

Men hvilke lidelser du må gjennom for å komme dit. En sorg- og savnprosess som hindrer folk i å ha normal sosial kontakt. Jeg hører om folk som avslår en middagsinvitasjon med den begrunnelsen at de kommer til å bli så kjedelige siden de ikke skal drikke alkohol. 

Noe av det som forundrer meg, er at vi lar alkohol få en så stor plass i livet vårt. Jeg liker en pubtur med gode venner. Ja, jeg vet jeg sitter i glasshus, men det er likevel noe å tenke over. 

Det er lett å forstå hvorfor noen av de jeg har møtt som har sluttet å drikke alkohol, beskriver det som en frihet. Alkoholbruk blir nesten en tvangstrøye, noe som ligger som en begrensning for livsutfoldelse. Ganske interessant, spør du meg, hvis du er litt nysgjerrig på fenomenet alkohol og hvit januar. 

Jeg svartmaler ikke helt 

Ok, jeg har behov for å si at jeg ikke bagatelliserer alkoholens helsemessige utfordringer. Det er klart det er lurt å ta noen pauser for helsens skyld. Men aller helst; ha et så forsvarlig forhold til sitt eget alkoholinntak at man slipper å forholde seg til «hvite perioder». Som etter min mening er et ganske tøysete opplegg. 

Men slapp av, folkens. Lidelsen er snart over. Om bare noen uker er det tilbake til normalen. Med god samvittighet kan du drikke som før. Eller?