Alkohol og arbeidsliv

Alkohol er det mest utbredte rusmidlet Norge og 88 prosent av sysselsatte sier de har drukket alkohol de siste 12 månedene. Av disse har 15 prosent et risikofylt alkoholforbruk. Bruk av alkohol i arbeidstiden er ikke vanlig, men det er relativt vanlig å drikke alkohol i jobbrelaterte sosiale situasjoner.

Arbeidsplassen er en gunstig arena for å forebygge og håndtere problematisk bruk av alkohol.

I en undersøkelse blant arbeidstakere fra Folkehelseinstituttet fremkommer det at hele 95 prosent ønsker retningslinjer for alkoholbruk i arbeidstiden og at 66 prosent ønsker retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng utenom arbeidstiden, som for eksempel seminarer, representasjon, reiser, jobbfester (FHI, 2016). Dette er gode argumenter for å ha en tydelig holdning til alkoholbruk i arbeidsrelaterte situasjoner.

Fravær  

I en undersøkelse blant arbeidstakere (FHI, 2016) svarte 2 prosent at de hadde vært borte deler av arbeidsdagen grunnet drikking dagen før, og 1-2 prosent svarte at de hadde vært borte hele arbeidsdagen grunnet drikking dagen før. Forskerne mener det er belegg for å si at det er underrapportering i slike undersøkelser, og at det faktiske alkoholrelaterte fraværet er høyere. Det er store variasjoner på tvers av ulike bransjer.

1-2 prosent har vært borte en hel arbeidsdag grunnet drikking dagen før.

Den største andelen av fraværet finner vi blant arbeidstakere med et moderat forbruk fordi denne gruppen er størst. Av den grunn er det viktig å jobbe forebyggende blant alle ansatte i en virksomhet. Men en stor andel av fraværet skyldes en liten gruppe høykonsumenter. Denne gruppen hadde hatt store helsegevinster av å redusere forbruket sitt, og arbeidsplassen kan være en god arena for å legge til rette for en sunnere og helsefremmende alkoholkultur ved å sette grenser for hva som er greit og ikke greit. 

Ineffektivitet 

En av flere negative konsekvenser i arbeidslivet knyttet til alkoholbruk er ineffektivitet.

11 prosent oppgir å det siste året ha vært mindre effektive på jobben på grunn av drikking dagen før. Tallene varierer mye mellom ulike bransjer, og det gjelder flere menn enn kvinner (12 prosent menn versus 9 prosent kvinner). Av de som hadde vært mindre effektive svarte 24 prosent at de hadde gjort omtrent halvparten eller mindre av det de bruker å gjøre.

Kostnader for arbeidslivet 

Basert på tallene fra FHI viser beregninger gjort av Samfunnsøkonomisk analyse i 2018 at:

Alkoholrelatert fravær og ineffektivitet koster arbeidslivet minst 1,1 milliarder årlig. 

Sjekk hva alkoholrelatert fravær kan koste din bedrift via Nav sin fraværskalkulator.

I tillegg til de økonomiske kostnadene av ineffektivitet og fravær oppstår flere sosiale konsekvenser som kan medføre belastninger i arbeidsmiljøet og for virksomhetens omdømme: 

• 12 prosent oppgir at de har opplevd drikkepress i jobbrelaterte sosiale situasjoner siste 12 måneder (FHI, 2019). 

• 11 prosent har ikke deltatt på sosiale jobbarrangement og følt seg ekskludert siste 12 måneder på grunn av kollegers alkoholbruk (FHI, 2019). 

• 7 prosent oppgir at de i løpet av de siste 12 måneder har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet av kolleger som har drukket (FHI, 2016).

• 4 prosent oppgir å ha blitt utskjelt siste 12 måneder av kolleger som har drukket (FHI, 2016).

• 2 prosent har blitt fysisk skadet siste 12 måneder av kolleger som har drukket (FHI, 2016).

Kilder 

• Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske arbeidstakere. Folkehelseinstituttet, 2016
• Alkohol og arbeidsliv II. Bruk, konsekvenser og retningslinjer ved ulike typer arbeidsplasser i Norge. Folkehelseinstituttet, 2019
• Bruk av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler blant sysselsatte i Norge (2013 - 2022) - Folkehelseinstituttet, 2024
• Kostnader ved rusrelatert fravær og ineffektivitet. Samfunnsøkonomisk analyse, 2018