Rusmiddeltesting
I norsk lovgivning står ansattes personvern høyt, og arbeidsgivers anledning til å forlange rusmiddeltesting av ansatte er svært begrenset. Man må skille mellom to typer prøvetaking; kontrollprøver og prøver som tas i sammenheng med hjelpetiltak og behandling.
Kontrollprøver – er rusmiddeltesting som kan medføre sanksjoner i form av eksempelvis oppsigelse ved positivt prøveresultat. Slik prøvetaking må gjøres i samsvar med aktuell lovgivning.
Arbeidsmiljøloven kapittel 9 regulerer muligheten for å ta kontrollprøver. Prinsippet er at det må omhandle en stilling som innebærer risiko forbundet med konkret fare for noens liv eller helse dersom vedkommende er ruspåvirket. Faren skal være her og nå, og ikke bare av generell karakter.
Skal en virksomhet innføre kontrollprøver må det lages rutiner for hvordan dette skal praktiseres, og det må skje i samarbeid med de tillitsvalgte på arbeidsplassen.
For enkelte yrkesgrupper er det egne regler for pliktmessig avhold og egne forskrifter for hvordan eventuell prøvetaking kan foregå. Eksempler på dette er Lov om helsepersonell §8 Pliktmessig avhold og Forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell.
Rutiner for hvordan prøvetaking skal utføres er utarbeidet av Helsedirektoratet: Prosedyrer for rusmiddeltesting.
Prøver som tas i sammenheng med hjelpetiltak er rusmiddeltesting i medisinsk øyemed. Denne typen prøver tas gjerne i forbindelse med en individuell Akan-avtale for å sikre at de tiltak som iverksettes er effektive. Vedkommende har i så fall blitt enig med arbeidsgiver om en individuell Akan-avtale som innbefatter prøvetaking i tilfeller der det anses som nødvendig.
Prøvesvar tatt i denne sammenheng kan bare brukes som ren oppfølging av Akan-avtalen, f.eks. som grunnlag for å intensivere innsatsen/hjelpen eller som grunnlag for å avslutte tiltak. Et positivt utslag på en medisinsk prøve kan ikke brukes som begrunnelse for f.eks. oppsigelse da prøven ikke er tatt i den hensikt.
Former for prøvetaking
Blodprøver kan gi svar på om prøvegiver har aktuelle stoffer virksomme i blodet på det gitte tidspunkt, det viser om vedkommende er ruspåvirket her og nå. Brukes i trafikkontroller.
Urinprøver gir et bilde av hvilke stoffer som kan være tatt inn over en lengre periode varierende for forskjellig stoffer. For enkelte stoffer kan det spores inntak for flere uker siden, for andre ned til ca ett døgn. En urinprøve gir egentlig ikke svar på hvorvidt vedkommende er ruspåvirket ved prøvetidspunktet. Urinprøver brukes mest i behandlingssammenheng for å spore tilbakefall.
Utåndingsprøver – (alkometer) kan brukes for å på vise alkoholpåvirkning. Gir svar med en gang. Prøvesvaret er imidlertid ikke juridisk holdbart, politiet følger alltid opp positive prøver med en blodprøve. Det eksisterer mange varianter alkometer, og flere ikke er gode nok til bruk i en så alvorlig sammenheng som det er å skulle bli testet på jobben. Et alkometer vil ikke gi utslag på andre stoffer enn alkohol, og kan dermed gi en falsk trygghet som kontrollinstrument.
Spyttprøver og håranalyser for å finne spor av rusmidler, og også ruspåvirkning her og nå kan bli mer aktuelt i framtiden. Slike prøver gjøres i dag, men er foreløpig ikke så aktuelle i arbeidslivssammenheng. Prøvene er både kompliserte i bruk og dyre å få analyserert.