Pengespill og arbeidsliv

Når vi ser på utviklingen de senere år, ser vi at tilbudet av pengespill i dag er stort og mulighetene mange til å spille. Hastigheten mellom innsats og trekning, kredittmuligheter, tilgjengelighet og reklame er faktorer som påvirker risiko for utvikling av problemer og avhengighet.

Her snakker vi om spill som baseres på relativt høye innsatser og hurtig tempo, som igjen kan frembringe store gjeldsproblemer relativt raskt. Hvordan spillet er designet og hvordan det markedsføres, avgjør hvor fenget man blir, og om man blir værende i spillet til siste krone er brukt.

I spillbransjen er alt nøye planlagt av dyktige spill- og forretningsutviklere som kjenner godt til hvordan hjernens belønningssystemer fungerer.

Eksempler på spill med høy risiko er online kasino, poker, liveodds og bingoautomater. Pengespill med lav risiko har lang tid mellom innsats og trekning, eksempelvis Lotto og V75.

Sterke følelser i spill, og omfang av pengespillproblemer i Norge

Sitatet er hentet fra studien Problematisk spilleatferd i arbeidslivet gjennomført av Akan kompetansesenter. Det beskriver en aktivitet som er spennende, engasjerende og lar spilleren lett glemme tid og sted.

Konsekvensene kan være fatale for spilleren med tap av arbeid og relasjoner, og med ett livslangt gjeldsproblem. Pengespillproblematikk er en utfordring for norske arbeidsplasser som opplever at nære kolleger får problemer av en art som mange ikke har forutsetning for å forstå.

De aller fleste bruker pengespill for underholdning uten problemer. Spillene er imidlertid konstruert for å gi spilleren sterke følelsesopplevelser. Å utvikle problemer eller en avhengighet er et samspill mellom personlige og sosiale faktorer, og hvordan spillet er konstruert.

Et pengespillproblem har ofte flere faser fra en vinne- og spenningsfase, til en litt mer desperat fase hvor spillet ofte kan være motivert av et ønske om å vinne tilbake det tapte. Det kan ofte handle om store beløp og raske transaksjoner. De økonomiske problemene som ses i kjølvannet av ukontrollert spilling, utgjør for spilleren ofte hovedproblemet. «Bare jeg spiller en gang til, er alt løst». En kjent feiltanke, men så enkelt er det ikke.

I befolkningsundersøkelsen fra 2022, gjennomført av SPILLFORSK ved Universitetet i Bergen, kom det fram at 23.000 personer kan karakteriseres som problemspillere, mens 93.000 er moderate risikospillere. Av disse er 76.000 i arbeid. Når vi legger til 5 til 6 pårørende rundt hver problemspiller, får vi et høyt antall mennesker som omfattes av problematikken. Mange av de pårørende er selv i arbeid.

Problematisk bruk av pengespill

Sterkt forenklet kan vi si at når spillingen går ut over noe eller noen, da er det et problem. Ikke bare for spilleren selv, men for de rundt. Et spilleproblem kan med andre ord forstås som et relasjonelt og kontekstuelt problem, så vel som en helseutfordring for spilleren selv.

Å spille for lånte penger, forskudd på lønn eller oppsparte midler, behøver ikke handle om tap av kontroll eller opplevelsen av tvang og avhengighet. Men risikoen for å utvikle avhengighet er allikevel høy, og spillingen tar såpass mye plass at det går ut over konsentrasjon og andre viktige prioriteringer.

Pengespillavhengighet som diagnose

Pengespillavhengighet er definert slik i det internasjonale diagnosesystemet ICD-10, F 63.0: Patologisk spillelidenskap:

Pengespillavhengighet beskrives som en alvorlig lidelse som kan dominere hele livet over lang tid. Den medfører tap av kontroll på både selve spilleaktiviteten og den økonomiske situasjonen.

Lidelsen forsterker og opprettholder ofte andre psykiske og fysiske helseproblemer. Både hos spilleren, men også hos pårørende. Pengespillavhengighet beskrives ofte som en skjult lidelse, med opplevd skam og skyldfølelse. En maktesløshet, tap av styringsevne og brudd på ens egen etiske bevissthet gir følelsen av å være svak og gjøre feil.

Når pengespillaktiviteten går ut over jobben

Manglende konsentrasjon, ineffektivitet og fravær fra jobb på grunn av pengespillproblemer utgjør et problem for arbeidslivet. I en desperat fase der behovet for å vinne tilbake det man har tapt, er risikoen for underslag og tyveri fra egen arbeidsplass til stede. Lån og gjeld til kriminelle miljøer utgjør en sårbarhet og sikkerhetsrisiko for virksomheten.

Akan kompetansesenter får ukentlige telefonhenvendelser fra ledere og kolleger som er bekymret for pengespillproblematikk hos en medarbeider. Enkelte ganger sitter leder med en dypt fortvilet ansatt på sitt kontor. Oftest er leder lite forberedt på situasjonen, og trenger råd og veiledning i hvordan gå frem og følge opp den ansatte videre.

Akan-modellen og pengespillavhengighet

Det er viktig at arbeidslivet tar pengespillproblemer på alvor. Det lar seg gjøre å tilby en individuell Akan-avtale for å støtte medarbeidere med pengespillavhengighet. Det som skiller en Akan-avtale hvor pengespill er årsak, fra en Akan-avtale om rusproblematikk, er hjelp til å få økonomien på rett spor.

Tiltak som hjelp med økonomisk rådgivning, og hjelp til å søke gjeldssanering kan være viktig å få på plass før, eller parallelt med behandling. Arbeidsplassen kan sørge for å lage automatiske trekk fra lønnen slik at nødvendige utgifter som strøm og husleie blir betalt.

Bedriftslegen eller vedkommendes fastlege kan henvise vedkommende til behandling, og det finnes i dag dyktige fagmiljøer som jobber med forskjellige behandlingsformer av pengespillavhengighet.

Her kan du bestille brosjyrer om pengespill og arbeidsliv.

Lav terskel til behandling i spesialisthelsetjenesten

Den nasjonale Hjelpelinjen, har en egen nettside, veiledningstelefon og chat-tjeneste. De har god oversikt over hvor man kan søke økonomisk hjelp, og behandling i spesialisthelsetjenesten rundt om i landet. Generelt må man ha en henvisning fra lege for å få behandling i spesialisthelsetjenesten. Et unntak er et fjernbasert tilbud fra Blåkors spillbehandling.no

Dit tar man på egenhånd kontakt via deres nettside. Fjernbasert behandling for spilleavhengige er et tre-måneders program bestående av skriftlige arbeidsoppgaver og ukentlige telefonsamtaler. Ved oppstart vil man få opprettet brukerkonto og det er via denne kontoen den skriftlige kommunikasjonen vil foregå. Telefonsamtalene vil finne sted på dagtid, til en fast dag og tid i uken – etter avtale.

Egeninnsats og motivasjon vektlegges, og den enkeltes målsetting er utgangspunktet for endringsprosessen. Tilbudet er kostnadsfritt og det er 18-års aldersgrense for å delta.

Kilder:

• Are Karlsen, Jørn Isaksen: Innføring i atferdsanalyse; Universitetsforlaget 2018
• Ståle Pallesen, Rune Aune Mentzoni, André Syvertsen, Joakim Hellumbråten Kristensen, Eilin Kirstine Erevik og Arne Magnus Morken: Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge 2022; Universitetet i Bergen, Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning, 2023
• Stian Overå, Marianne Martinsen, Hans-Jørgen Wallin Weihe (red): Penge og dataspill. Lek, læring, lidenskap og lidelse; Hertervig Forlag Akademisk, 2023
• Thorbjørn Skaug: Spilleavhengighet; Universitetsforlaget 2007  
• Kenneth Dahlgren: Problematisk spilleatferd i arbeidslivet. Risikofaktorer, mulighetsstrukturer og Akan-modellen: Akan publikasjon, 2012

Nyttige nettsider og veiledningstelefoner for hjelp

• www.akan.no  – veiledningstelefon: tlf. 22 28 40 00
• www.hjelpelinjen.no  – veiledningstelefon: tlf. 800 800 40
• www.spillavhengighet.no  – tlf. 477 00 200
• www.spillbehandling.no

Synliggjør gjerne disse hjelpetilbudene på egen arbeidsplass. Det kan senke terskelen til å oppsøke hjelp, og samtidig få riktig hjelp når man trenger det.

Nettsider for mer informasjon

• KORUS – Kompetansesenter for rusfeltet
• Spillforsk – Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning