Halloween 24/7

I disse dager leter vi alle etter den perfekte utkledning, enten du vil være en djevel, sexy politikvinne eller hvilken som helst annen rolle, noe som er gøy for en kveld. Så hva har denne amerikanske tradisjonen med Akan å gjøre? Fordi mange er i «utkledning» hver eneste dag for å skjule noe omverdenen ikke skal se. Mitt kostyme var i mange år «kvinnelig servicemedarbeider uten et rusproblem».

Knuse myter

Jeg møter mange som har en formening om hvordan man ser at noen har et rusproblem på en arbeidsplass. Klassiske tegn kan være et ustelt ytre, lukten av promille eller egenmelding på mandager. Men mange av oss har holdt på i så mange år at vi er ikke amatører lenger, men utspekulerte, strategiske eksperter som fortjener å vinne premien for beste kostyme i rollen som «jeg har det bare bra». Beklager om jeg knuser alle myter her, og gjør det umulig å avdekke en ansatt med et rusproblem, men skal vi komme videre i Akan-arbeidet er det viktig å avsløre litt godt bevarte hemmeligheter. Knask eller knep? Ja, jeg hadde mine knep mens jeg knasket Ibux og mintpastiller om hverandre og ga deg et stort smil i full sminke med et hint av vaniljeparfyme. Jeg skulle starte på jobb 07.00 hver dag, men kunne ofte komme inn i 5-6 tiden for å gå av meg rusen og gjøre alt klart så ingen kunne » ta meg «på noe som helst.

Så hvordan skal du som arbeidsgiver kunne avsløre et rusproblem på jobben om den det gjelder er så flink til å skjule det? Det kan du nok ikke. Det du som arbeidsgiver kan gjøre for å hjelpe i slike situasjoner er synlig Akan-arbeid. Jeg ba selv om en Akan-avtale, og det er det andre som gjør også selv om det ikke er det mest vanlige. Men skal den som sliter be om hjelp så er det så utrolig viktig å vite at Akan finnes på jobben, og at dette kan være første skritt for å få hjelp. Skuespillet kan ikke vare evig, og når bunnen er nær kan Akan redde liv uten at jeg overdriver her i det hele tatt. Uten Akan-avtale er jeg ikke så sikker på hvordan det hadde gått for min del.

Den nødvendige samtalen

Mine sjefer tok den nødvendige samtalen med meg etter at mitt «kostyme» begynte «å rakne» i sømmene. Kort tid etter kom jeg i behandling på en gård i Vestfold. Jeg fikk ganske raskt smileforbud i en hel uke! Høres det helt vilt ut? Sikkert. Terapeutene er eksperter og kunne se med en gang hvilken fasade jeg hadde hatt for å leve slik jeg gjorde. Første dagen slet jeg med forbudet mitt og trodde de var idioter, men etter et par dager var det så befriende, og jeg skjønte hvorfor jeg ble pålagt dette forbudet. Jobben med å få tilbake livet kunne starte.

Mange sier Akan-arbeidet ligger i dvale, spesielt om de ikke har noen Akan-saker. Men å tro at dette betyr at ingen på arbeidsplassen kunne trengt en Akan-avtale stemmer ofte ikke. Hold liv i Akan-arbeidet ved å synligjøre det og vær kreativ! Samme uke som en flyger skulle opp i retten for å komme på jobb med promille, kjøpte SAS inn 150 000 Akankopper til pauserommet for de ansatte. Koppene har tekster med budskap som skal bidra til at ansatte tør å snakke om tematikken. Ganske genialt og perfekt eksempel på det å aktivt jobbe med Akan!

Jeg smiler mye fortsatt, men i disse dager er det et genuint smil og ikke et strategisk et. Har også fått høre at jeg har en annen latter enn jeg hadde da jeg holdt på fasaden. Friheten kom sakte men sikkert frem på gården i Vestfold og ble praktisert da jeg var tilbake på jobb. Så med dette ønsker jeg dere alle en Happy Halloween og lykke til med Akan-arbeidet ❤