Jeg har fått mitt første skikkelig dumme spørsmål

Jeg ble ikke sint eller skuffet. Faktisk så lo jeg godt.

Jeg har fått mitt første skikkelig dumme spørsmål. Det var på tide. Tross alt vært rådgiver, og svart på spørsmål i snart 20 år. Faktisk har det vært veldig viktig for meg å påpeke at det  ikke finnes dumme spørsmål.  Men ingen regel uten unntak og nå har jeg kanskje fått ett?

Samtalen hvor spørsmålet kom, var muligens den morsomste jeg har hatt på lenge.

Rus og russ i skjønn harmoni

Jeg hadde ansvaret for Akans veiledningstelefon den aktuelle dagen. En hyggelig og spennende, og noen ganger utfordrende, jobb. Telefonen ringte, og jeg møtte en entusiastisk barnestemme.

Må innrømme at denne sannsynligvis unge mannen snakket fort og lo samtidig. Jeg fikk ikke med meg det som ble sagt, men oppfatte noen som jeg trodde var «rus»:

“Vil du snakke om rus,” spurte jeg forsiktig.

“Nei, er du russ?” fikk jeg til svar.

“Om jeg er russ? (Akkurat fylt 60, russ i 1982.) Nei, hvorfor spør du om det?”

“Jo, jeg har funnet russekortet ditt (jøss, jeg kunne ikke huske at jeg hadde russekort i 1982), og der stod det at jeg skulle ringe dette nummeret.”

Det var en glad gutt som snakket og lo. Nettopp nå demret det for meg. Han hadde funnet et russekort, noe han synes var stas. På russekortet stod det telefonnummeret til Akan kompetansesenter.

Da måtte jeg le. En russ hadde altså fått den festlige ideen at i stedet for sitt eget nummer, stod det nummeret til Akan.

Jaja, hvorfor ikke.

Ring da vel. Tar gjerne en prat.

Hva tenker denne russen om oss?

Egentlig harmløs moro, kanskje med en undertone av alvor. Dette med Akan måtte jo ha fremstått som noe man kan tulle med. Men hva tenker denne russen egentlig om Akan?  Det må jo være noen han eller hun har blitt kjent med, kanskje via foreldrene eller bekjente. Hadde vært gøy å høre hva denne russen assosierte med Akan. Slik jeg oppfatter ungdom, så er de ofte omsorgsfulle og solidariske. Dette på tross av det vi nå hører i mediene om utstøting og utenforskap. Jeg velger å tro at dette ikke gjelder flertallet.

Så flott om de unge som etter hvert skal ut i arbeidslivet, kan få med seg Akan-tankegangen. Denne “vi bryr oss”-tankegangen som gjennomsyrer Akan-ideen. Jeg har ofte hørt i fra unge arbeidstakere at de synes Akan er en veldig god idé (der er vi enige).

Russetiden er noen som blir husket resten av livet. Grenser blir testet, og rus (spesielt alkohol) er en sentral ingrediens. Og vi såkalte voksne akker og uffer oss, men kanskje det er en liten undertone av misunnelse. Vi er med rette redde for konsekvensene, og håper så inderlig at det skal gå bra. Kanskje vi husker selv? Var vi så mye bedre? Er dette den verste generasjonen? Neppe, tror jeg.

Spill kortene dine riktig

Jeg håper inderlig noen tar spøken på alvor og ringer oss. Jeg har så lyst til å fortelle innringere om hvorfor de voksne er så engstelig og hvor verdifull du er. Og hvor dumt det er å gjøre noe i beruset tilstand som vil kunne ødelegge et fantastisk minne. Kanskje du til og med kan lære litt om hvordan en god arbeidsplass kan ta vare på deg hvis livet blir vanskelig. Noe du kan fortelle videre til dine venner.

Jeg husker min lille russetid. Jeg har hele livet lurt på hvem du var som kom brasende gjennom hekken ifra naborussefrokosten. Husker jeg synes du var veldig pen, du kastet deg om halsen min og sa noen jeg ikke vil dele. Så forsvant du som dugg for solen.

Skulle det finnes en russ der ute som leser Akan-bloggen? Lite trolig. Uansett ønsker jeg deg den beste russetid som tenkes kan. Spiller du kortene dine riktig får du venner for livet og herlig tid å mimre om.

• Russ eller ei: Trenger du veiledning eller råd om en jobbsituasjon, er nummeret vårt 22402800.