Sammen med to meters avstand former vi fremtiden

Det vi alle er opptatt av for tiden er Korona-viruset. Eller Covid-19. En global pandemi, med et virus som på kort tid har skapt store endringer i samfunnet nasjonalt og internasjonalt. Midt i et inferno av skremmende nyheter gjør lyden av fuglesang meg litt tryggere. For selv om bekymringene er mange og usikkerheten er stor vet jeg med sikkerhet at våren er på vei. Med våren kommer lyset og sammen, med minst to meters avstand, går vi fremtiden i møte.

Krise og endring

12. mars 2020 vil bli husket av oss nordmenn som starten på det som snudde opp ned på vår trygge tilværelse. Utgangspunktet var, og er fortsatt, en felles frykt for smitte, alvorlig sykdom og død. Smitteverntiltakene har derfor blitt en kollektiv kamp for at flest mulig skal komme best mulig ut av pandemien. Tiltakene vi gjør i kampen mot Korona er nødvendige, men gjør hverdagen annerledes for oss alle. Foreløpig har vi langt flere spørsmål enn svar, både når det gjelder viruset og konsekvensene av tiltakene vi gjør for å redusere spredning. Det vi imidlertid vet er at kriser fører til endring.

Endringsarbeid tar energi og krefter

Alle har vi kastet oss rundt, brettet opp ermene og tatt kampen. Det koster energi og krefter. Vi kjenner det alle sammen på hver vår måte. Psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk. Underveis gjør vi oss ulike erfaringer. Vi opplever betydningen av å bli tatt vare på og å kunne hjelpe. Samtidig opplever vi utryggheten ved manglende kunnskap, tilgjengelige ressurser, og smerten ved å miste. Vi erfarer at alle er sårbare og at vi har ansvar for hverandre i tillegg til oss selv. Hver og en tar vi med oss erfaringene videre. Min dypeste medfølelse med de som er syke, de som har mistet livet og deres pårørende. Likeså med de som har mistet arbeid og inntekt og opplever økonomisk usikkerhet. All honnør til helsevesenet og helsearbeidere som jobber på høygir og står i frontlinjen. All honnør til alle som jobber intens for å omorganisere og ta i bruk nye løsninger, slik at hjulene går rundt i samfunnet. All honnør til våre myndigheter som leder oss gjennom, gir jevnlig informasjon, involverer og gir oss opplevelsen av at ansvaret for de sårbare kommer først.

Dugnaden vi alle tar del i tapper oss over tid for krefter. Jeg velger å tro at erfaringene vi gjør oss underveis i sum vil bidra positivt for fremtiden. At arbeidet vi legger ned og kreftene vi bruker kommer fellesskapet til gode på sikt. For verden, samfunnet og arbeidslivet vil være annerledes når pandemien er over.

Den nye hverdagen

Mine kollegaer i Akan kompetansesenter og jeg har jobbet hjemmefra siden midten av mars. Fra dag én har vi jobbet for å opprettholde våre tjenester og være tilgjengelig for norsk arbeidsliv. På rekordfart har vi satt oss inn i nye digitale verktøy og tilrettelagt for å gjennomføre møter, kurs, webinarer og konferanser uten fysisk å være til stede som før. Ny teknologi som flere av oss tidligere så på med en tanke frustrasjon, er det som gir oss mulighet til fortsatt å treffes og kunne bistå våre virksomheter. For i en tid med bekymringer og mye usikkerhet er Akan-arbeidet viktig. Omorganisering, permittering og perioder med karantene og hjemmekontor krever at virksomhetene har gode systemer for å ivareta og støtte sine ansatte best mulig. Den nye digitale hverdagen er ny for de fleste av oss. Teknologien gir oss muligheter til fortsatt å være sammen på avstand. På mange måter er det flott. Men nye utfordringer dukker opp. Stillesittende arbeid på hjemmekontor med laptop i fanget på en klappstol gir stive skuldre og hodepine. Tilgjengeligheten er flott, men det blir for mye av det gode om vi ikke setter grenser.  Vi savner nærheten og blikk-kontakten og muligheten til å gi hverandre et håndtrykk eller en real klem. Og det skal mye til å tenke positivt, se muligheter og finne inspirasjon alene. Om man har en sårbarhet når det gjelder rusmiddelbruk eller spill er utfordringen ekstra stor. Derfor er vårt budskap enkelt: Ikke nøl med å kontakte oss på veiledningstelefonen, 22 40 28 00 eller på chat hvis du eller dere trenger noen å snakke med. Vi trenger hverandre i denne nye og krevende hverdagen, og sammen former vi fremtiden!