Hopp til innhold
Akan logo

Tag: arbeidsliv

Rundt bilde av kvinne i hvit T-skjorte med teksten "Jobben som støttespiller når livet er vanskelig".

Jobben som støtte når livet er vanskelig 

Du som kollega eller leder kan spille en viktig rolle for noen som har det vanskelig. Hvordan du velger å snakke om livets opp- og nedturer på jobb kan bety mye her og nå, og den dagen det brenner for en av dere.  

Arbeidsplassen er en unik arena for å forebygge og oppdage psykisk uhelse og rusproblematikk. Men da må vi ha kunnskap og mot til å snakke om det, og trygge nok ledere til å ta opp det de ser. 

Du er programmert til å unngå fare 

Problemer knyttet til rusmiddelbruk, spill og psykisk uhelse er fortsatt svært stigmatisert og skambelagt å snakke om, på fritiden, men kanskje særlig på jobb. En av årsakene kan være frykt for konsekvenser. 

Og frykten slår begge veier. Den ansatte er redd for hva som vil skje med jobben, og lederen er ikke trygg på å ta en slik prat. For tanken om å ta feil, eller gjøre vondt verre hindrer oss i å ta bekymringssamtaler tidlig. 

Hjernen vår er programmert til å unngå fare. Den vil helst vekk fra smerte og heller søke glede. Da er det ikke så rart at vi utsetter, eller til og med unngår helt, å ta samtaler som vi gruer oss for. Men ubehagelige ting forsvinner ikke selv om vi later som at de ikke er der. 

Det er nettopp de samtalene vi gruer oss for å ta, de vi tror kan bli ubehagelige, vi ta. Det er de samtalene som gir mulighet til å skape endringer. For tenk på alternativet:  

Hva signaliserer vi hvis vi ikke tar opp det vi ser av endringer hos den andre? Er ikke det et tegn på at vi ikke bryr oss om hvordan vedkommende har det? 

Arbeidsplassen som døråpner til behandling 

Å ha noen ressurspersoner på arbeidsplassen og ledere som tør å reagere på endringer hos sine medarbeidere, kan være en døråpner til hjelpeapparatet. Ledere som er trygge til å ta samtaler på et tidlig tidspunkt når de ser at noe ikke er som det skal, kan være det som skal til for at medarbeideren søker hjelp. 

Ledere skal verken definere problemet, stille diagnose eller bli terapeuter, men fortelle det de observerer, slik at den ansatte føler seg sett, og kanskje søker hjelp hos profesjonelle.  

Arbeidsplassen blir dermed en viktig støtte i behandlingsprosessen, en slags co-terapeut. 

Verneombudets blikk 

Psykisk helse og Akan-arbeid bør være en del av opplæring for verneombud og tillitsvalgte, da de har et eget blikk på helse, sikkerhet og psykososialt arbeidsmiljø.  

Det kan være lettere for ansatte å snakke med kollegaene sine enn lederen sin. Og det vil være lettere for kollegaer å hjelpe til dersom de er informert om hva arbeidsplassen kan tilby. 

For vi må aldri undervurdere effekten av å ha en jobb der vi blir anerkjent og akseptert for den vi er, og det vi gjør. Å ha en jobb betyr struktur og rutiner i hverdagen, i tillegg til mestringsopplevelse, sosialt nettverk og identitet. For noen blir frykten for å miste alt dette den største motivasjonsfaktoren for å søke hjelp og behandling. 

Arbeidsplassen er derfor en kraftfull arena for å skape endring. Det å bli sett og fulgt opp jevnlig, bidrar til forutsigbarhet og trygghet. Ikke minst kan de som ser deg hver dag fange opp eventuelle hendelser som fører til tilbakefall, og dermed avverge og hjelpe til dersom det skjer.  

Jobben er det siste som ryker 

Et trygt arbeidsmiljø med gode kollegaer er for mange mer terapeutisk enn behandling. Det gir oss ikke bare økonomisk trygghet og frihet, men identitet, mestring og sosial tilhørighet. Det er derfor vi så ofte hører at «jobben er det siste som ryker».  

Vi er med andre ord villig til å gjøre mye for å beholde jobben. Derfor holder vi også alkohol-, rus- og spilleproblemer hemmelig, i frykt for konsekvensene.  

Det er annerledes med jobben enn privatlivet. Arbeidskontrakten er formell og vi må forholde oss til regler, roller og ansvar. Bryter du kontrakten får det konsekvenser.  

Med venner og familie er det andre dimensjoner som spiller inn. Der er vi mer emosjonelt engasjert og de følelsesmessige båndene gjør at vi bærer over med mer i lengre tid. Samtidig blir tilbakemeldinger fra foreldre eller ektefeller opplevd som mas, og trusler om konsekvenser fungerer ikke på samme måte. 

De mest lojale ansatte 

Det handler om å gi mennesker muligheter. Men da må arbeidsplassen kjenne mulighetsrommet og formidle det.  

God personalhåndtering er godt forebyggende arbeid. Det gir signaler til andre om at her får man en sjanse til, som igjen fører til åpenhet i et arbeidsmiljø.  

Ansatte som får en ny sjanse og støtte via jobben sin til å komme ut av en vanskelig situasjon, blir gjerne de mest lojale arbeidstakerne du har. 

Meld deg på kurs i å ta samtalen

Fire personer står på scenen foran mange mennesker. På skjermen bak dem står det "Akan-dagen 2024".

Ung og forventningsfull i arbeidslivet

Generasjon z må lære av generasjon x. Generasjon x må lære å være gode forbilder for generasjon y.

Det var noe av det som ble sagt under panelsamtalen mellom tre av gjestene på scenen under Akan-dagen 2024:

  • Mathias Gundersen fra Halden Pharma,
  • Stein D. Wesenberg fra Tri Consulting og
  • Gunn Elisabeth Guldal fra NTE.

Samtalen handlet om generasjoner i arbeidslivet og hvordan vi kan samarbeide med hverandre.

Panelsamtalen ble tatt opp og ligger nå ute som podkast:

Alle ønsker gode relasjoner

Det er mye snakk om generasjon z i mediebildet. De unge kalles både late, kravstore og uinteresserte. Men stemmer det?

Alle er ulike og det finnes ytterpunkter i alle grupper, understreker Mathias Gundersen, som selv regnes for generasjon z å være. Han er 25 år, men har allerede rukket å bli leder.

Ifølge Gunn Elisabeth Guldal tenker yngre generasjoner nokså likt som eldre generasjoner: alle ønsker et godt arbeidsmiljø, alle ønsker gode relasjoner, å bli sett av sjefen og alle ønsker tilbakemeldinger.

Noe av det som kanskje skiller generasjonene er generasjon z sitt ønske om balanse mellom arbeid og fritid.

Voksen-generasjonen jobber for mye og blir sykemeldt, mens den yngre generasjonen ønsker en balanse mellom jobb og fritid. Det har den eldre generasjonen masse å lære av.

Ydmykhet er viktig

Ydmykhet var et stikkord som gikk igjen i samtalen. Om begge generasjoner viser ydmykhet og nysgjerrighet, vil det kunne gi grobunn for et godt samspill.

De unge bør komme inn og stille spørsmål; ikke godta etablerte sannheter uten videre, men ta med seg sitt syn inn. Samtidig er det et poeng å lære av de med lengre fartstid i arbeidslivet. Er vi villige til å lære av hverandre, kan vi komme langt.

De eldre bør sette seg ned og se poden spille Fortnite eller World of Warcraft, uttalte Stein D. Wesenberg. Først når vi forstår hverandre, kan vi samarbeide godt.

Arbeidslivets spilleregler

Unge som skal ut i arbeidslivet skal ikke bare bygge CV og skaffe arbeidserfaring. De skal også lære seg arbeidslivets spilleregler.

Guldal understrekte viktigheten av dette. I hennes bedrift er det mange lærlinger som har sin aller første jobb. De må lære seg å stå opp om morgenen, pakke matpakka selv og ikke minst – forstå at åtte timer på arbeid er ganske mye. Og det kan være overveldende i starten.

Hun mente også at det var viktig at unge skaffer seg sommerjobb og/eller deltidsjobb tidlig. Det hjelper ikke å ha master, hvis man aldri har hatt en ordentlig jobb.

Wesenberg viste til arbeidslivet utenfor Europa. Sammenligner vi med Asia jobber nordmenn i snitt lite. Her i Norge diskuterer vi 6-timers dager, mens det andre steder i verden er vanlig med 12 timers arbeidsdag.

Han stiller seg selv spørsmålet: – Er vi for snille med den yngre generasjonen?

Mangel på kjærlighet

Guldal ga noen velmente tips til ungdommene som skal ut i arbeidslivet:

  • Vis interesse for kollegene dine.
  • Vi interesse for faget.

Og til arbeidslivet pekte hun på viktigheten av omsorg. Arbeidsplasser som tar imot de yngste arbeidstakerne får også en slags omsorgsrolle de må ta på alvor.

– Omsorg er viktig. Jeg tror det er mange som har fått for lite kjærlighet. Og den omsorgen tror jeg det er viktig at vi som jobber med lederutvikling trener på å gi.

Hva er generasjon x, y og z?

  • Generasjon X er de som er født mellom 1965 og 1980.
  • Generasjon Y (millennials) er født mellom 1981 og 1996. 
  • Generasjon Z er født mellom 1997 og 2010.
  • Generasjon Alpha er født etter 2010.

Lytt til episoden under eller der du ellers lytter til podkaster:

Illustrasjon av Elisabeth på hvit bakgrunn. Tekst: "Ta noen på fersken i å gjøre noe bra".

Ta noen på fersken i å gjøre noe bra – en episode om ledelse

Tenk deg en arbeidsplass der folk ikke bare møter opp, men faktisk trives, presterer og tør å være ærlige. Hvordan være en medmenneskelig, men handlekraftig leder? Hva skal egentlig til for å skape et trygt og åpent miljø, og hvilken rolle spiller lederen? 

I denne episoden av «Ta Praten» får du møte Elisabeth Ege, direktør ved Akan kompetansesenter, som deler sitt kloke og menneskelige syn på lederskap – og ikke minst, hvorfor medmenneskelighet er en viktig lederkompetanse. 

Solid erfaring

Elisabeth Ege har vært leder i 24 år. 12 av dem i Akan. Hun har i løpet av årene opparbeidet seg innsikter som både inspirerer og utfordrer. Hun snakker om hvordan man som leder bør være tett på medarbeiderne sine, uten å late som dere er bestevenner.  

Du får høre hvorfor det å tørre å spørre, tørre å lytte, og tørre å handle er noe av det viktigste du kan gjøre i møte med ansatte som sliter. Enten det gjelder rusmiddelbruk, psykisk helse eller andre utfordringer. 

– Det handler ikke om å være bestekompis, men å bli kjent nok til å fange opp når noe er galt.

Det sa Elisabeth, og poengterte at det er viktig å bli kjent for å kunne tilpasse ledelsen til den enkelte.

Hun snakker også om noe som ofte nevnes i arbeidslivet, men kanskje litt sjeldnere virkelig praktiseres: psykologisk trygghet. Hvordan bygger man det i praksis? Hvorfor er det avgjørende for å skape en god kultur? Hvordan kan du som leder legge til rette for mer åpenhet, tillit og mot? 

– Gevinsten ligger i åpenheten.

I episoden får du også høre Elisabeths tanker om hvorfor færre unge nå enn tidligere sier at de ønsker å bli ledere. Vi snakker også om hvorfor det er så få kvinnelige toppledere. 

Bli inspirert

Lytt til episoden for å få med deg de praktiske rådene, erfaringene og tankene fra en leder som vet hva hun snakker om. Dette er episoden du bør høre hvis du ønsker å utvikle deg som leder – eller bare vil forstå mer om hva som skal til for å skape en jobb der folk faktisk har det bra. 

Det er menneskene som er den viktigste ressursen, det er det nesten uansett hvilken bransje eller type virksomhet du er i dag.   

Du finner episoden under, på Spotify, eller der du ellers lytter til podkaster.

Camilla Lynne Bakkeng med blått filter over.

Bakrus koster arbeidslivet milliarder

En fersk undersøkelse fra Respons Analyse viser at 14 % av norske arbeidstakere har vært mindre effektive på jobb på grunn av alkohol dagen før. Dette har store konsekvenser for både produktivitet og arbeidsmiljø.

Ledere topper statistikken  

Tallene viser klare forskjeller mellom grupper i arbeidslivet. Menn (17 %) rapporterer oftere redusert effektivitet enn kvinner (9 %), og aldersgruppen 25 – 39 år er mest utsatt. Privat næringsliv (18 %) har høyere forekomst enn offentlig sektor (7 %).

Ledere utpeker seg med en høyere andel (24 %) som sier de har vært mindre effektive, enn blant øvrige ansatte inkludert mellomledere, tillitsvalgte og verneombud (11-15 %). Årsaken kan ligge i at ledere oftere er i situasjoner med jobben der det serveres alkohol som ved representasjon, jobbreiser og middager. I tillegg er høyere utdanning og inntekt assosiert med et høyere alkoholforbruk og gjør ledere mer utsatt.

Kostbar ineffektivitet for arbeidslivet  

Ifølge rapporten «Samfunnskostnader ved alkoholbruk» (Oslo Economics, 2022) koster sykefravær og redusert produktivitet grunnet alkohol samfunnet mellom 10 og 13 milliarder kroner årlig. I tillegg kan problematisk alkoholbruk føre til sikkerhetsrisiko, svekket omdømme og dårligere arbeidsmiljø. Med de nye tallene fra Respons Analyse er det grunn til å tro at kostnadene er enda høyere i 2025 enn i 2022.

Unødvendig kostnad

Ofte fokuserer vi på de som har et alkoholproblem eller en avhengighet når vi snakker om å forebygge i arbeidslivet. Den største andelen av kostnadene skyldes ansatte som tillater seg å komme på jobb i bakrus, nettopp fordi de ikke ser på sitt eget alkoholforbruk som problematisk. Dette gjør det vanskeligere å identifisere de som faktisk trenger hjelp.

Dersom vi blir tydeligere på at det ikke er greit å være på jobb med bakrus unngår vi ikke bare kostnadene, men det blir litt tydeligere hvem som har et problematisk bruk slik at vi kan tilby dem hjelp. 

En tydelig policy hjelper  

En tydelig og godt forankret alkoholpolicy kan bidra til å skape en trygg og inkluderende bedriftskultur. En slik kultur bidrar til at ansatte tør å be om hjelp selv hvis de har utfordringer, og til å si fra dersom de er bekymret for en kollega. For å sikre en god forankring kan virksomheter:

  • Diskutere hvordan dere vil ha det når det drikkes alkohol i sosiale jobbsammenhenger.
  • Definere rutiner for håndtering av påvirkning i arbeidstiden.
  • Involvere både ledelse og ansatte i utformingen av policyen.
  • Kommunisere tydelig for alle ansatte at formålet er å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø.

Ønsker din virksomhet hjelp til å formulere en alkoholpolicy? Vi tilbyr kurs og veiledning for å komme i gang.

Undersøkelsen ble gjennomført i februar 2025 av Respons Analyse for Akan kompetansesenter.

Bekymret for en kollega eller ansatt?

Ring vår veiledningstelefon eller kontakt oss på chat. Hvorfor? Fordi vi vet at det er et skritt i riktig retning – og fordi du kan få hjelp.

Årlig mottar vi rundt 600 samtaler på vår veiledningstelefon 22 40 28 00. Flere og flere henvender seg også på chat

Majoriteten av veiledningssamtalene dreier seg om alkohol, vi mottar også mange samtaler knyttet til bekymring rundt illegale stoffer, medikamenter og pengespillproblematikk.

De som ringer er bekymrede ledere, HR og medarbeidere, kolleger, den som selv sliter med rus- eller spillproblematikk – og av og til også pårørende.

Hva kan jeg få hjelp til?

Du kan få hjelp til å løse et konkret problem enten det dreier seg om en reell bekymring eller dere trenger hjelp til å utarbeide en policy i din virksomhet. Vi hjelper både med å forebygge og å håndtere.

Vi anbefaler Akan på 1-2-3

  1. En kjent policy for rusmiddelbruk og spill i virksomheten skaper trygghet
  2. Ta den nødvendige samtalen når man er bekymret
  3. Tilby hjelp, f.eks i form av en individuell Akan-avtale til den som har utviklet et rus- eller spillproblem.

Målet er å sikre en trygg og god arbeidsplass for både ledere og ansatte.

Anonymt

Mange av samtalene vi får inn er sensitiv informasjon. Derfor kan du være anonym om du ønsker det. Vi har taushetsplikt og ønsker å hjelpe og svare på spørsmål på beste måte.

Veiledningstelefon 22 40 28 00

Eller chat med oss

Du kan også laste ned Akan-appen «Akan på 1-2-3»

Hør gjerne på podkasten vår

Eller se filmene våre