Det mangler ikke på bekymringer overfor en kollega eller en ansatt i arbeidslivet. Men terskelen fra bekymring til handling er høy for mange. Mange er redd for å ta feil, skape dårlig stemning eller ødelegge relasjonen. Ved å utsette samtalen får kollegaen din enda flere muligheter til å utvikle et problem. «Den nødvendige samtalen» er leder sitt verktøy for å snakke med en ansatt på bakgrunn av en bekymring. Men som kollega kan du bruke tipsene under for å vise at du bryr deg om kollegaen din. Ta praten i dag!
En bekymring kan være knyttet til tegn og symptomer som f.eks:
- Endringer i fravær; økende sykefravær, fraværsmønster (mandagsfravær, etter ferier o.l.), kommer ofte sent, mange avbrekk, forsvinner fra arbeidsplassen, fravær uten gyldig grunn m.m
- Endringer i atferd; store humørsvingninger, sløv, irritert, aggressiv, trist, nedstemt, samarbeidsproblemer, trekker seg unna, nedstemt m.m.
- Endringer i arbeidsutførelse; nedsatt yteevne, nedsatt kvalitet, slurv og feil, ukonsentrert, interesseløs og likegyldig, overaktiv m.m.
Det er viktig å understreke at slike tegn ikke utelukkende betyr at det foreligger et rus- eller spillproblem. Det kan handle om andre ting som f.eks. en vanskelig livssituasjon, psykiske lidelser eller at man er i en nær relasjon til en med rus- eller spillproblem. Poenget er at man snakker med kollegaen sin for å vise at man ser at noe ikke er greit, og for å kunne bidra med hjelp.
Her får du noen tips om hva som er lurt å huske på når du skal ta en samtale:
Sett deg et mål for samtalen. Hva vil du oppnå?
- Formidle en bekymring
- Bidra til åpenhet og dialog
- Skape en mulighet for endring
Senk ambisjonene for hva den første samtalen skal føre til. Det viktigste er å fortelle at det du opplever gjør deg bekymret. Ikke forvent innrømmelser. Din oppgave er ikke å identifisere et problem eller stille diagnose, men å reagere på endringer som fører til negative konsekvenser for arbeidssituasjonen.
Hva er grunnen til at du er bekymret? Hva har du observert?
- Konkrete hendelser
- Endringer og signaler du har registrert ved fravær, atferd, jobbutførelse eller andre rusrelaterte signaler
Gjennomføring av samtalen
- Fortell hva saken gjelder – vær konkret
- Hold deg til fakta og egne observasjoner
- Bruk jeg-form, ikke vi
- Skap trygghet
- Lytt til vedkommende. Lytt mer enn du snakker selv
- Still åpne spørsmål fremfor å komme med påstander. Påstander fører til forsvar og benektelser
Mulige reaksjoner
- Uforstående, nekte, bortforklare, bagatellisere
- Sinne, tårer, taushet
- Beskyldninger, bebreidelser og unnskyldninger
- Fortvilelse eller lettelse
Uansett reaksjon har samtalen satt i gang følelser og tanker hos vedkommende.
Avslutning av samtalen
- Avslutt samtalen dersom den låser seg, du har uansett satt i gang en prosess
- Oppsummer samtalen
- Har vi forstått hverandre
- Hva er vi enige om
- Legg opp til at vedkommende selv tenker løsninger
- Kontakte andre ressurspersoner i mellomtiden for råd
Avtal en ny samtale. Sett av nok tid men vær åpen for å avslutte tidligere dersom dere ikke kommer videre. Det er bedre å ta en pause til å tenke gjennom på hver sin kant det som er blitt sagt, og fortsette samtalen senere.
Ønsker du å vite mer om dette? Mer finner du vår veileder i Akan-modellen.
