Å komme for sent så tidlig som mulig

Publisert: 21.08.2015

Når vi vet at hver fjerde arbeidstaker oppgir å ha vært ineffektiv en eller flere ganger på jobb som følge av bakrus det siste året og to av tre sier at de har opplevd en situasjon der en kollega har hatt problemer knyttet til rus, så utfordrer dette oss som kollega og venn.

Forskning viser at vi såres mest av kritiske bemerkninger som setter spørsmålstegn ved vår integritet og jobbutførelse. Å påpeke at noen skulle bruke rusmidler på en måte som kommer i konflikt med det jeg anser som akseptabelt (f.eks. i jobbsammenheng), så utfordrer det den andres autonomi. Reaksjonen kan lett bli at vedkommende kommer i en forsvarsposisjon og anklager den som utrykker bekymringen for å være «prippen», sågar moralistisk. De færreste av oss ønsker å være moralist, så vi lar det ofte passere.

Later jeg som jeg ikke ser problemet, dekker over for vedkommende, gjør jobben for vedkommende, skjuler vedkommende, snakker med kollegaer uten at noe mer blir gjort, bagatelliserer problemet og sier det ikke angår meg, da kan jeg komme i skade for å bidra til at et misbruk får utvikle seg.

Dersom jeg unnlater å gjøre vedkommende oppmerksom på hva jeg ser og ikke melder ifra til leder, tillitsvalgt, verneombud dersom adferden skulle fortsette, vil dette kunne sette helse, miljø og sikkerhet i fare. Dette er ikke solidaritet, men misforstått lojalitet.

Akan kompetansesenter definerer et rusmiddelproblem:

  • Når bruk av rusmidler virker forstyrrende på oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien eller på jobben
  • Når følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av rusmiddelbruken
  • Når bruk av rusmidler får helsemessige konsekvenser

Frid Hansen, psykologspesialist ved Borgestadklinikken, utrykker dette på følgende måte: «når din glede blir min plage, da er det er problem». «Leveren til mor og far tåler mye mer enn et barns sjel».

Vi må våge i si ifra når vi opplever at noen bryter våre egne verdier og/eller bedriftens kjøreregler og normer. På den måten kan en adferd korrigeres og vedkommende vil kunne bli oppmerksom på sin egen adferd. Vi trenger ikke å moralisere eller påstå noe som helst, men rett og slett bare gi uttrykk for hva jeg ser, hører og opplever.  Det kan aldri bli feil fordi det tar utgangspunkt i min opplevelse.

Blå Kors gjorde en undersøkelse angående drikkemønster i 2008 med 4000 respondenter over 18 år. På spørsmålet om hvordan en vurderte sitt eget drikkemønster, svarte 95 % at det var uproblematisk. På spørsmålet om hvordan en vil vurdere alkoholmengden som inntas av personer i ens omgangskrets, så var det uproblematiske redusert til 64 % og at 30 % drakk for mye når de drakk

Den som drikker for mye er alltid den som drikker litt mer enn en selv. Enhver person kan bli blind for viktige sider ved egen væremåte. Derfor er vi avhengige av å ha kollegaer som gir ærlige tilbakemeldinger om hva de legger merke til når de betrakter våre handlinger. «Den som har en god venn trenger ikke speil», er det en som skal ha sagt. Jeg håper jeg har en slik venn som sier i fra når min glede plager han eller hun.


Skrevet av: Hasle Løchen

Hasle Løchen er seniorrådgiver ved Akan kompetansesenter. Løchen har vært ansatt ved kompetansesenteret i 14 år, og har lang erfaring med å bistå norske virksomheter i rusmiddelspørsmål. Løchen har tidligere jobbet i behandling av rusmiddelavhengige og som familieterapeut.