Det er lørdag ettermiddag nest siste helg før jul. Jeg har tent stearinlys, det er fyr i peisen og jeg nyter julemusikk. Jeg er heldig, har er godt liv. Nyter førjulstiden og gleder meg til julefeiring med min kjære rundt meg. På bordet ligger = Oslos julebok 2019. Jeg tenker på to menn jeg gikk forbi på fredag. Deres liv står i sterk kontrast til mitt. I julen blir kontrastene enda tydeligere.
Fredag dro jeg tidlig på jobb. Klokken var bare halv sju da jeg tok rulletrappen opp fra T-banestasjonen. Ute var det sludd, vind og et par minusgrader. Surt og ekkelt. Dette til tross, han satt på sin vante plass. En eldre mann på en liten krakk. Godt innpakket i et teppe, med trekkspillet på fanget. Denne dagen spiller han kjente julesanger. Jeg sier hei og smiler. Han nikker.
På vei hjem brukte jeg en annen inngang til T-banen. Der satt en yngre mann som jeg ofte så tidligere. Han satt der med koppen ved siden av seg. Jeg smilte og sa hei. Han smilte tilbake.
Nå sitter jeg i min varme stue, hører julemusikk og tenker på dem begge. Deres jul vil stå i sterk kontrast til min. Julen er en flott høytid for de aller fleste av oss. Men ikke alle gleder seg.
I slutten av november samlet vi i Akan kompetansesenter over 300 ressurspersoner fra virksomheter over hele landet til en konferanse som hadde tittelen De spennende kontrastene i arbeidslivet. Selv har jeg i mitt yrkesliv kjent på kontraster ved å være del av et kollegium med ulik utdannelse og erfaring. Jeg har blitt klar over hvordan ulikheter kan være en kilde til konflikt, men også hvordan det kan gi utvikling og vekst, for den enkelte og for virksomheten. I arbeidslivet har vi ulike roller, som representere kontraster i ansvar og myndighet.
Generasjonsforskjeller er en annen kontrast. Selv føler jeg meg ung til sinns, men må samtidig innrømme at jeg ikke alltid henger med når mine tre yngste kolleger snakker sammen. Ord og uttrykk de bruker, humoren deres, serier de snakker om. Men når vi tar oss tid til å være nysgjerrige på hverandre, da er det spennende. Vi utvider perspektivet og utvikler oss.
Nesten daglig hører vi i nyhetene om bekymringer knyttet til unges holdninger og flørting med cannabis. Selv opplever vi en økning i antall henvendelser om illegale stoffer, men vi vet ikke om det skyldes økt oppmerksomhet eller økt bruk. Vi i Akan råder ledere til å ha en tydelig holdning når det gjelder bruk av illegale stoffer. Et annet område hvor generasjonsforskjeller har blitt tydeliggjort for oss i Akan, er når vi snakker om dataspill. Vår oppfordring er å være nysgjerrig, spørre og snakke sammen.
Det finnes også kontraster i måten å lede på. Jeg husker, som det var i går, mitt første møte i en av mine første lederstillinger. Jeg var godt forberedt. Da jeg gikk inn i møtet hadde jeg selv svarene på temaene vi skulle diskutere. Jeg husker magefølelsen jeg fikk da det tidlig i møtet gikk opp for meg at her er det mange meninger og løsninger. Heldigvis klarte jeg å la mine ferdigspikrede ideer ligge. Den dagen lærte jeg at det som regel er smart å invitere andre til å si sin mening. Det gir læring – for alle. Det tar ofte lengre tid, men resultatet blir bedre. Dessuten bidrar involveringen til at iverksettelsen blir lettere.
Tilbake til de to jeg traff på fredag. Den eldre mannen med trekkspillet vet jeg lite om. Den yngre vet jeg var i fast jobb i mange år. Da livet på et tidspunkt ble et nummer for stort, ble rus hans løsning. Tar vi samfunnsperspektivet, er kontrastene store. At så mange, særlig unge, står utenfor arbeidslivet gir mange uønskede konsekvenser for enkeltmennesker. I tillegg er det en trussel for velferden vår. Derfor er Akan-arbeidet som gjøres på mange av landets arbeidsplasser utrolig viktig. Det bidrar til å hindre at flere faller ut av arbeidslivet, og at flere barn og voksne kan glede seg til jul.
På vegne av oss i Akan kompetansesenter ønsker jeg dere alle en gledelig jul og alt godt for det nye året!