Det er ikke sikkert alle synes det var så morsomt at jeg danset på bordet

Jeg har begynt i ny jobb. Hos Akan kompetansesenter. Veien mot denne jobben har vært en spennende prosess, og jeg har reflektert mye. Kanskje mer enn noen gang, over noe jeg strengt tatt ikke har tenkt så mye på tidligere.

Annet enn dagen derpå, da.

Blant annet etter den jobbfesten, der jeg var stjerna. Skapte god stemning og dansa på bordet.

Men det er ikke alltid man føler seg som stjerna dagen derpå. Jeg kjørte en kjapp reprise av kvelden i eget hode. «Gjorde jeg det.» «Shit, sa jeg virkelig det.»

Også gremmes jeg litt, rett og slett litt god, gammeldags «fylleangst».

Overbeviser meg selv om at de andre sikkert ikke husker så mye, og de lo jo alle sammen.

Vi lo og mimret da vi møttes igjen, og jeg ble forsikret om at det bare var gøy. Men jeg lovet meg selv at nesten gang skal ikke jeg danse på bordet.

Det er jo ikke sikkert alle synes jeg var så morsom. Kanskje de synes det ble litt kleint? Det kan jeg forstå, og det er jo ikke akkurat urimelig om noen hadde bedt meg ta et glass vann.

Kanskje min dans på bordet var tidspunktet hvor noen fant det helt på sin plass og ta en «smooth escape», for å unngå kommentarer som «så kjedelig, skal du dra nå når det begynner å bli skikkelig gøy».

Jeg danser ikke alltid på bordet, og jeg drikker ikke alkohol på hver fest.

Jeg har også vært hun som hadde det gøy, men tok en «smooth escape» og dro tidlig hjem.

Det har vært interessant å reflektere over dette, og jeg konkluderer med at på en god jobbfest er det rom for alle, og samtalene over kaffekoppen dagen derpå har rom for både trivelig mimring, anger og noen kloke ord.

Vårt nye kurs «Festen» lar deg gjøre nettopp dette – reflektere over problemstillinger og situasjoner som kan oppstå på en jobbfest. Prøv det her.