”Each one, teach one”-

Om hvordan historiske hendelser og personer kan inspirere oss i jobbhverdagen. Kunnskapsdeling er grunnlaget for fornyelse og samarbeid, og er nødvendig for at en organisasjon kan bevege seg fremover. Vi er avhengige av dere ”der ute” for å få dette til!

For noen år siden besøkte jeg Robben Island, den beryktede og forhatte fengsels- øya utenfor Cape Town. Vår guide, en tidligere fange, fortalte med stor innlevelse om det tøffe hverdagslivet på øya. Han fortalte også om hvordan fangenes samhold og delvis felles verdiplattform, bidro til å skape en uformell arena for læring. Hver morgen måtte alle fangene til kalkbruddet for å hakke stein. Med fangevokternes gode mine, utviklet steinbruddet seg til et ”University of Robben Island”. I kontinuerlig dialog, diskusjon og forelesninger, delte fangene sin kunnskap med hverandre. Gjennom spørsmål og svar, påstander og motargumenter la fangene grunnen for det som senere skulle bli Sør-Afrikas demokrati.

Uten sammenligning forøvrig – i Akan jobber vi kontinuerlig med å finne enda bedre metoder for erfaringsutveksling. Akkurat som for fangene på Robben Island er kunnskapsdeling viktig, spesielt for kunnskapsorganisasjoner.

Mye kunnskap kan i dag raskt hentes fram og formuleres i målbare nøkkeltall. Vi prater da om den eksplisitte kunnskapen – tall, diagram, ord eller modeller som kan dokumenteres og organiseres i funksjonelle systemer. Den store utfordringen er imidlertid alltid den tause kunnskapen. Våre kollektive og individuelle erfaringer, perspektiv og forestillinger som ligger til grunn for hvordan vi løser arbeidsdagens små og store utfordringer og oppgaver. Hva kreves for at denne skal kunne identifiseres, kles i ord, forvaltes og videreutvikles?

Jeg tror på et kollegialt fellesskap basert på et levende relasjonelt engasjement, der vi sammen tar ansvar for å løse organisasjonens oppgaver. Et kollegialt fellesskap som bygger på respekt og nysgjerrighet. Ett kollegialt fellesskap som i hverdagens alle små mikrosekvenser er opptatt av ”hva kan jeg lære av min kollega”, men som også setter av tid for strukturert erfaringsutveksling både internt og eksternt.

Nå i Akans jubileumsår har vi fått mye ros for hvordan vi har klart å oppdatere oss, og holde oss à jour med et arbeidsliv i endring. Der fangene på Robben Island hadde begrenset tilgang til kunnskap fra omverdenen, har vi i Akan en fantastisk kilde å hente fra. Takk til alle dere ”der ute” som vi daglig møter på kurs og bedriftsbesøk, og til dere som ringer vår veiledningstelefon. En kontinuerlig dialog med dere bidrar til at  mye av vår kunnskap om rus- og avhengighetsspørsmål er å betrakte som ”ferskvare”. Alle spørsmål, innspill og ny informasjon fra dere, gjør at vi hele tiden må teste vårt kunnskapsgrunnlag sånn at det ikke bli muggent.

”Each one, teach one” blir da i vår sammenheng en forhåpning om fortsatt god dialog både internt og eksternt. En dialog som tar vare på og videreutvikler vår felles og individuelle kunnskapsbank, sånn at denne også i framtida kan komme hele det norske arbeidsliv til gode.