Elefanten får rett og slett ikke plass under teppet
Publisert: 20.01.2019
Skrevet av: Pål Henrik Kristiansen
Vi går ut og inn av møterom hver eneste dag. Det er kanskje mye vi ville satt ord på, men gjør det ikke. For hvordan skal man egentlig gå frem dersom man er bekymret for at en kollega drikker eller spiller for mye? Skal du gjøre noe med det, eller regner du med at noen andre gjør noe? Eller at det kanskje går over? Ofte er vi alle klare over elefanten i rommet, men det er lettere å ikke peke på den. Det i seg selv er et interessant tema. For hvorfor er det slik?
På jobben er det lett å snakke sammen om det aller meste. Men når det kommer til bekymringer knyttet til alkohol eller spill, er det ikke alltid praten går like lett. Ja, det kan oppleves som privat og noe man ikke går inn i med det aller første.
Når jeg forteller til folk hvor jeg jobber og hva vi jobber med hører jeg ofte noen historier. Jeg erfarer at det er ganske mange som har opplevd situasjoner på jobben der alle har lagt merke til problemet, men alle ble passive tilskuere. For eksempel så jobbet en bekjent av meg i en større organisasjon der han hadde en kollega med et åpenbart alkoholproblem. Vedkommende luktet alkohol på jobben og mestret heller ikke arbeidsoppgavene sine. Det resulterte i at vedkommende fikk færre og færre arbeidsoppgaver og på den måten unngikk både kollegaer og ledere «elegant» elefanten i rommet. Man skøyv problemet under teppet i stedet for å ta praten. Det var jo uansett ikke så lenge til den ansatte skulle gå av med pensjon, så det var lettere å gjøre det slik enn å ta en samtale med «elefanten». Samtaler om slike temaer er det nok mange som synes er litt skummelt, men det er likevel så viktig!
Det er i slike situasjoner vi i Akan kan hjelpe deg. Ofte ringer både ledere og medarbeidere fordi de trenger råd om hvordan de kan sette ord på det som kan være vanskelig å snakke om og ikke minst ta samtalene de kvier seg for å ta. Forskjellen mellom å gjøre noe eller ikke er grunnlaget for en liten kampanje vi ruller ut nå, der oppfordringen er som følger: vi skulle ikke gjort noe da?
Å gå fra bekymring til handling handler nok i stor grad om trygghet og en opplevelse av at det er lov å være åpen på jobben, også om de tingene som kan være litt vanskelig i livet. Samtidig er det viktig at både ledere og kollegaer tør å gjøre noe med det de har sett og opplevd.
Hvis du har er en kollega på jobben som ikke har det helt greit, så er det jo faktisk lov å bry seg. Og det er mye gunstigere å ta en samtale tidligst mulig, slik at et eventuelt problem ikke får mulighet til å vokse seg fra det som en gang var en mygg til og er nå en elefant. Elefanten får rett og slett ikke plass under teppet og det blir litt trangt med den stående i møterommet også.
Så neste gang en bekymring melder seg og du kanskje tenker skulle ikke gjort noe med det da? Jo, det burde du!