En dag i mitt liv som rådgiver

Responsen og engasjementet jeg møtte, gjorde at jeg utsatte min pensjonsalder fra jobben som Akan-rådgiver med i hvert fall 10 år. 

Jeg våknet opp i 14 etasje. Det var fremdeles litt mørkt, men det var noe kritthvitt som skinte gjennom. De mest fantastiske fjell med snø på toppene kom til synet. 

Høyt og fint som det var, ble utsikten bedre og bedre for hvert minutt lyset ble sterkere. 

Hav og hvite fjell, postkort-Norge på sitt beste.

Bortsett ifra hvis jeg kikket ned. Da så jeg en travel liten by, med tydelige industri-aner. Kanskje ikke vakker, men full av sjarm. 

Selvfølgelig er jeg nordpå.   

Mye varme i befolkningen 

Turen ditt handlet om å forsøke å skape et nettverk og lage et seminar som skulle handle om rus og arbeidsliv. Vi var en spent gjeng fra et kompetansesenter, et arbeidslivssenter, en lokal bedriftshelsetjeneste og en søring fra Akan.  

Det er skrevet mye om den rause og humoristiske omgangsformen folk nordpå er kjent for. Jeg kan bekrefte dette. Det er utrolig varme, hyggelige mennesker.  

Vi var i utgangspunktet spent på om noen hadde lyst til komme på er slikt seminar. Litt sært tema, arbeidsliv og rus, med søkelys på forebygging, det å komme tidlig på banen og noe nyttig informasjon om rus og rusmidler generelt.  

All vår bekymring var unødvendig. 

Jeg har undret over dette lenge 

Interessen var nesten for stor, og dessverre var det ikke plass til alle som ønsket å delta.  

Igjen var jeg tilbake til en gammel undring hos meg; hvor kommer dette engasjementet fra? 

Hva er det som får folk til å reise så langt for å bruke en hel dag på dette?  

Jeg har egentlig ikke lyst på svaret. Heller bare glede meg over fenomenet. For meg så viser det noe mer, noe som også fryder en gammel rådgiver. Denne viljen til å være noe eller gjøre noe for hverandre. 

Dette på tross av en problemstilling som er stappfull av fordommer, og noen ganger moralisme.  

Lederens usminkede historie 

Men likevel, vi ønsker ikke at fine folk skal få ødelagt livene sine. Jeg vil bidra, min arbeidsplass vil ikke gi deg opp, men gi deg støtte og hjelp. Dette vil vi være med på. Omtrent slik kan responsen oppsummeres blant deltakerne.  

Det er klart det gleder, og ikke minst gir mening, for meg som Akan-rådgiver. Dette er viktig. Folk er viktig, jobb er viktig, og helse og relasjoner er viktig.   

Mitt bidrag til seminaret var nesten ikke mitt i det hele tatt, for jeg hadde med meg en leder fra en stor riskdekkede bedrift som fortalte villig og engasjerende om sin bedrifts reise for å få på plass en forståelig ruspolicy, og hvordan de med litt intelligente manøvrer hadde fått denne store bedriften engasjert.  

Hans avslutning sitter jeg alltid og gleder meg til, hvor han usminket forteller om hans personlige reaksjoner og tanker når han kommer innpå folk han har hjulpet via bedriftens Akan-system. Så ekte og nakent fortalt at man kan høre de berømte knappenålene falle.  

Spørsmålet til slutt var om deltakerne ønsket flere slike samlinger. 

Hva tror dere?  

Det var nesten litt trist å forlate de fine folka og stemmingen i salen. Jeg møtte en enorm raushet på denne turen. 

Bussturen ut til flyplassen gikk veldig fort i samtale om viktige livshendelser, pappa-roller, sportsfiske og alt som er viktig og fint. 

Kunne det bli bedre? Ja, kanskje maten på flyplassen. Hva er godt som det ikke tar så lang tid å lage? Svar: Club sandwich. Fint, da tar jeg det. Nei det har vi dessverre ikke, sier damen på flyplass-kafeen. True story. 

Men kjære Nord-Norge. Jeg gleder meg skikkelig til å komme tilbake. Den responsen og engasjementet jeg møtte, gjorde at jeg utsatte min pensjonsalder fra jobben som Akan-rådgiver med i hvert fall 10 år. Vi sees.