En påført avhengighet

Veldig mange fikk nok med seg høstens Brennpunkt-program om medikamentavhengighet. Gjennom de nære historiene til enkeltmennesker fikk vi innblikk i hvilke fatale konsekvenser en slik avhengighet kan få for dem det gjelder og for deres nærmeste. Programmet gjorde sterkt inntrykk på meg, og viste veldig tydelig viktigheten av både mer kunnskap og mer handling.

800 000 nordmenn får årlig utlevert resepter på vanedannende legemidler, og en undersøkelse utført av Folkehelseinstituttet og Statens institutt for rusmiddelforskning i 2010 fant spor av sløvende legemidler hos 5,1 prosent av ansatte i fire norske bedrifter. Hvordan kan vi fange opp, møte og hjelpe kolleger eller andre mennesker som står oss nære med et medikamentproblem?

I utgangspunktet er det som regel gode grunner til at man får utskrevet disse medikamentene av legen sin, om det er sterke smerter eller psykiske påkjenninger. Problemet oppstår når man fortsetter å få disse medisinene, over lang tid, og dermed står i fare for å utvikle både økt toleranse og store bivirkninger. En toleranseutvikling innebærer at dosen må økes for å få den samme effekten som tidligere, og den kan komme etter kun få ukers bruk. Dersom man slutter å innta dosen som kroppen har vent seg til, kan en oppleve sterke, og for mange uutholdelige, plager. Ofte er det bivirkningene og abstinensplagene hos medikamentavhengige som viser seg på jobb, heller enn selve virkningene av medikamentene.

Personer oppsøker svært sjelden vanedannende legemidler fordi de ønsker en opplevelse av rus, men heller for å fungere normalt i hverdagen. Det handler i stor grad om å mestre det dagligdagse, som å stå i en jobb og ivareta familien, på tross av fysiske eller psykiske hindringer. Det er viktig å ha i bakhodet både når vi snakker om, og nærmer oss, problematikken – om det er på jobb, hjemme eller i samfunnsdebatten.

Undersøkelser gjort i våre naboland Sverige og Danmark viser at mange av dem som faller ut av arbeidslivet, og som prøver seg på nytt uten å lykkes, er mennesker med problemer som «løses» med store mengder medikamenter. I Brennpunkt-programmet «Bare en pille til» møter vi Kenneth, som strever med etterdønningene av et langvarig pillemisbruk. Kenneth er fast bestemt på å komme seg ut i arbeidslivet igjen, og prøver seg i en jobb, men må gi opp grunnet plagene. Han er en av mange mennesker som har fått, og får, livene sine ødelagt av leger som skriver ut sterke medisiner over lang tid heller enn å tilby nedtrapping og annen hjelp.

Vi vet lite om medikamentavhengighet generelt, og i arbeidslivet spesielt. Derfor har Akan igangsatt et prosjekt som skal ta for seg nettopp denne problematikken. Tanken er at vi skal få mer kunnskap som kan gjøre arbeidslivet bedre i stand til å ta tak i problematikken og å hjelpe mennesker med medikamentproblemer. Som oftest er det snakk om mennesker som har blitt påført en avhengighet, og dermed trenger støtte og hjelp til å komme ut av det.