Akan-dag hos Equinor: – Jo åpnere vi er, jo bedre

Gjennom å arrangere en Akan-dag med tema inkludering og mangfold, satte Equinor rus- og spilleutfordringer i en større kontekst. For hva med mangfoldet som du ikke kan se?

Mandag 7. november arrangerte Equinor Akan-dag på sitt hovedkontor på Fornebu. Tilreisende fra kontorer rundt i landet satt klare for å få kunnskap om inkludering og mangfold knyttet til Akan kompetansesenters tematikk.

– Vi ønsker å ta vare på hverandre i en kultur hvor det er lov å være åpen, og hvor mangfold har en verdi som gir oss mulighet til å forebygge utenforskap og fremmedgjøring. Spesielt etter pandemien har det vært viktig for oss i Akan-arbeidet å bygge kompetanse for ledere og ansatte til å ta den vanskelige samtalen. Vi har vært mindre på kontoret, og det kan ha vært tøft for mange, sier Anne-Helga Solheim i Equinors Akan-utvalg.

Videre forteller hun at det har vært stort fokus på å nå alle ansatte, uansett om man sitter på Fornebu eller Trondheim, eller hvilket land eller kultur man kommer fra. De er totalt 21.000 ansatte fordelt på 30 land. Derfor foregikk Akan-dagen på engelsk.

– Mye av mangfoldet i arbeidslivet er usynlig for oss i hverdagen. Å løfte inn Akan-arbeidet inn i mangfolds- og inkluderingsarbeidet kan være klokt. Det kan bidra til å ufarliggjøre tematikken, og vi kan nå ut til de som i første omgang kanskje tenker at “dette angår ikke meg”. Dette kan berøre oss alle i ulik grad, enten som kollega, leder, pårørende eller at vi selv får utfordringer med rusmidler eller spill, sier Stian Fjerdingen, seniorrådgiver i Akan kompetansesenter.

De ansatte bak fasaden

Dagen startet med filosof Einar Øverenget, som snakket om konformitet og fasade. Den røde tråden ble videreført med et panel bestående av seks Equinor-ansatte.

De delte sine historier om mangfold, og å være seg selv:

– Mitt tips til ledere er å bli kjent med dine ansatte, og bygge trygghet. Jo åpnere vi er, jo bedre, sier Jeffrey Lukasik.

“Hva er din største frykt på jobb?”

Så skulle det handle om kommunikasjon. Vibeke Holtskog holdt foredrag om hvordan du skal få gjennom poenget ditt når det er vanskelige ting som skal tas opp. Som for eksempel hvis du er bekymret for om en kollega har det bra eller ikke.

Og dette ble en dag for å dele. Holtskog kunne fortelle at hun er utdannet lærer, men at dette absolutt ikke var noe hun ble født til å gjøre.

Et bildet poppet opp på storskjermen bak henne.

– Jeg var veldig sjenert som barn, og var redd for å stå foran folk. Men jeg ville bli lærer for å gjøre en forskjell. Og jeg opplevde at så fort jeg begynte å prate, så ville folk høre. Jeg blir fortsatt nervøs, men nå har jeg verktøyene for å takle det, sa Holtskog.

Hun spurte publikum: “Hva er din største frykt på jobb?” De ble oppfordret til å dele seg imellom. Det satte i gang noen prosesser hos hver enkelt.

“Lukk øynene deres. Se for deg en person med rus- eller spillutfordringer. Hvordan ser vedkommende ut?”

Slik startet Stian Fjerdingen, seinorrådgiver i Akan kompetansesenter, sin del av programmet. Han ga Equinor råd til hva de kan se etter når de er bekymret for en ansatt.

– Det er veldig synlig at Equinor har klart å skape lokalt engasjement. Her møter vi verneombud, ledere, tillitsvalgte og medarbeidere fra ulike deler av landet som er involvert i det forebyggende arbeidet. De er flinke til å sette temaet på dagsorden jevnlig i ulike kanaler og tilbyr faglig påfyll og oppdatert kunnskap internt. Og de er ikke redde for å snakke høyt om det, sier Fjerdingen.

Gamblet nesten bort livet

Siste del av programmet var en samtale mellom Stian Fjerdingen i Akan kompetansesenter og Fredrick Haugen. Haugen delte sin sterke historie om hvordan han fikk store spilleproblemer og spilte bort flere hundre tusen kroner. Han skjulte det for alle. Venner, kolleger, kone og barn.

– Noe dreper deg nesten. Men skammen for å fortelle det til noen, er fortsatt for stor, sier han.

Det kommer et spørsmål fra salen:

“Hvis sjefen din hadde spurt deg den gang om du hadde et spilleproblem, hadde du sagt det?”

– Nei. Ikke i den første samtalen. Men kanskje etter hvert, sier Haugen.