Arbeidslivet kan bidra til å redusere alkoholkonsumet med 10 prosent

Nylig lanserte regjeringen nasjonal alkoholstrategi. Bakgrunnen er at Norge har forpliktet seg til å følge opp Verdens helseorganisasjons mål om reduksjon i skadelig alkoholbruk med minst 10 prosent innen 2025. I Akan er vi glade for at regjeringen inviterer arbeidslivets parter til samarbeid for å nå målet.  

Noen positive effekter av alkoholbruk for arbeidslivet

Mange assosierer alkoholbruk i arbeidslivet med noe positivt. Vi senker skuldrene, blir kjent på en annen måte, med de fordelene dette har for arbeidsmiljøet. Men både studier og historier vi hører fra arbeidslivet, forteller også om en slagside som fravær og ineffektivitet. I tillegg beskrives opplevelser av drikkepress, uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering og sosial ekskludering.

Flere negative effekter

Omfanget av ulike helsemessige og sosiale problemer som forårsakes av alkoholbruk, innebærer betydelige kostnader for arbeidslivet og samfunnet. Alkoholrelatert korttidsfravær utgjør i overkant av 335 000 arbeidsdager i året, et forsiktig tall basert på egenrapportering. I samme undersøkelse blant arbeidstakere gjennomført av Folkehelseinstituttet i 2016, oppgir flere enn én av ti at de har vært ineffektive på jobb dagen derpå. Totalt medfører det alkoholrelaterte fraværet og ineffektiviteten en direkte kostnad for virksomhetene på 1,05 milliarder kroner, viser beregninger foretatt av Samfunnsøkonomisk Analyse i 2018. I tillegg påløper kostnader knyttet til merarbeid, utrygghet og bekymringer blant ledere og kolleger.

Lønnsomt å rette innsatsen mot alle ansatte

Det er nærliggende å tenke at innsatsen må rettes overfor ‘Per’ og ‘Kari’ som drikker mest, og som har størst risiko for å pådra seg sykdommer eller skader som følge av alkoholbruken. Men studier viser at flertallet, som ikke har et spesielt høyt forbruk, står for en større andel av fraværet og ineffektiviteten. Derfor er det mer lønnsomt for en virksomhet å forebygge overfor alle ansatte, framfor kun ‘Per’ og ‘Kari’.

En av de største risikofaktorene for skadelig bruk er tilgjengelighet. Forskning viser at vår egen alkoholbruk påvirkes av alkoholkulturen vi er en del av. Dersom arbeidsplassen har mange anledninger der det serveres alkohol, øker tilgjengeligheten for den enkelte, og mest sannsynlig også forbruket. Dermed øker også risikoen for skadelig bruk. Dette er jeg selv et eksempel på. Gjennom mine ulike jobber i et langt arbeidsliv, har både jobb og jobbkultur påvirket hvor mye jeg drikker.

Tre råd

Ha en tydelig policy og gjør den kjent for ansatte

En tydelig policy som gir rammer for hva som er greit og ikke greit når det gjelder jobbrelatert drikking, bidrar til en trygg og ivaretakende kultur, forutsatt at ansatte kjenner innholdet. Når policy også sier noe om hva som skal skje om noen bryter rammene og hvem som da har ansvar, skaper det forutsigbarhet for både medarbeidere og ledere.

Ta samtalen når du er bekymret

Er du bekymret for ‘Per’, ta en samtale med han. Formidler du hva som konkret gjør deg bekymret, viser du omsorg og at du ser han. Sannsynligheten er stor for at ‘Per’ heller vil bli sett enn oversett. På denne måten kan du bidra til å snu en uheldig utvikling.

Tilby hjelp

Arbeidsplassen kan hjelpe ‘Per’, ‘Kari’ og andre med problematisk bruk av alkohol, samtidig som virksomhetens interesser ivaretas. En individuell Akan-avtale er en oppfølgingsavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakeren med problem, en avtale som bør kombineres med skreddersydd behandling. Vi har mange eksempler på hvordan dette har hindret at ansatte faller ut av arbeidslivet.

God forebygging og håndtering på arbeidsplassen er sosial bærekraft i praksis.