Før den nødvendige samtalen

Tenk deg en situasjon, der du sitter sammen med en gruppe mennesker du ikke kjenner så godt. Du blir bedt om å lukke øynene, og får beskjed om å tenke på noe du har gjort som du virkelig skammer deg over, og som du kanskje ikke har delt med noen. Du får så beskjed om å åpne øynene, og fortelle høyt hva du tenkte på … Hvordan ville du følt det? Ville du raskt funnet på en annen historie? De fleste sier de ville gjort nettopp det. Fortalt en alternativ historie.

I Akan sammenheng snakker vi mye om verdien av den nødvendige samtalen. Vi sier at det er leder som skal ta denne samtalen, helst så tidlig som mulig og på bakgrunn av en bekymring for en medarbeider. Den nødvendige samtalen er et verktøy for tidlig intervensjon, for å bidra til endring.  Med situasjonen over i bakhodet, forstår vi kanskje bedre hvorfor målet med den første samtalen bør være å formidle bekymringen på en god måte, fremfor å ha ambisjoner om å få en sann historie fra den andre. For hva har du gjort i forkant for å fortjene en slik tillitserklæring? Før den nødvendige samtalen betyr at man må gjøre noen grep i forkant, og legger grunnlaget for å kunne ta opp ting man vanligvis forbinder med skam og tabu. Gode ledere vet dette. De har også tro på at endring nytter. Jeg møter ofte ledere med lang og bred erfaring som ser verdien av å se og kjenne sine medarbeidere. De virker trygge og tillitsfulle, både verbalt og i måten de er på. Det som imponerer meg mest er at de kommer på kurs med ønske å lære mer. De erkjenner at det er nødvendig med mer kunnskap for å bidra til et godt arbeidsmiljø. Det er to begreper vi vektlegger spesielt når det gjelder å være i forkant. Det ene omhandler bedriftskultur, der vi mener at bedriftskulturen legger føringer for adferd. Og det andre er samtalen, der vi mener at en samtale kan bidra til endring. «Dialogverksted» er eksempel på en metode vi bruker for å løfte frem den nødvendige diskusjonen. En diskusjon som handler om hva som er greit og ikke greit i når det gjelder rusmiddelbruk og spilling relatert til arbeid. Dialogverkstedet kan brukes i arbeidet både med å utvikle og forankre en felles policy for rusmiddelbruk og spill. En tydelig policy vil bidra til forutsigbarhet og en god bedriftskultur. Når det gjelder samtalen vil det å lære seg noen samtaleteknikker, og bli tryggere på å gjennomføre den nødvendige samtalen være et grep for å tilnærme seg en medarbeider man opplever har et problem. Det handler om å bli i stand til og observere endringer, og kunne gå videre fra bekymring til handling.

Det ligger mye læring i å lære seg selv å kjenne. Når jeg ble utsatt for eksperimentet over, erkjente jeg ganske fort at det ble umulig å si høyt det jeg tenkte på. Forutsetningene for å si noe som helst var ikke til stede. Fremmede mennesker, ukjente omgivelser og en forventning som overhode ikke samstemte med situasjonen. Å kjenne på egen sårbarhet og skam, og erkjenne at dette er grunnleggende menneskelig tror jeg kan hjelpe oss til å forstå den andre, og bli et rausere medmenneske og en bedre leder og kollega.

Mer om den nødvendige samtalen, og mer om våre kurs finner du på våre nettsider