Ærlighet, ja! Inkludering og ivaretakelse, ja absolutt. Men kjærlighet? Er det vel mykt? Hører ordet kjærlighet hjemme i jobbsammenheng? Eller er det fremmed og kanskje malplassert? Kjærlighet var definitivt ikke et ord som ble brukt da jeg studerte ved Norges Handelshøyskole. Det er heller ikke et ord jeg har brukt i mine tidligere jobber, hverken som medarbeider eller leder. Vi snakker tross alt om bunnlinjen. Økonomiske resultater skal skapes.
Men så tenkte jeg meg om. Hvorfor trives jeg så godt som leder? Hvorfor synes jeg det er ekstra stas å være leder for Akan kompetansesenter? Jo, det handler i bunn og grunn om min kjærlighet til mennesker, til sammen med andre få til utvikling og resultater som har betydning for enkeltmennesker, arbeidslivet og samfunnet.
Etter å ha gått noen runder med meg selv, var jeg overbevist. Både ærlighet og kjærlighet er viktig i jobbsammenheng. Fordi det er vi mennesker som skaper resultatene. Vi er sosiale vesener. For å blomstre må vi oppleve å være del av et fellesskap med toleranse, tillit og trygghet.
Vi trenger det de greske filosofene omtalte som agape, nestekjærlighet. Aristoteles mente det er to ting som driver oss mennesker; frykt og empati. Og hva er vel kjærlighet i sin reneste betydning, om ikke empati?
Vi lever i en tid med mye frykt. Frykt for krig, frykt for høye priser og frykt for hvordan det skal gå med kloden vår. Nå trenger vi kjærlighet og empati for hverandre mer enn noen gang.
Her til lands er vi bekymret for hvordan det skal gå med velferdsmodellen vår. Å ha nok mennesker i jobb blir avgjørende framover. Forebygging og tidlig innsats i arbeidslivet bidrar helt konkret til å holde folk i jobb.
Det er ikke vanskelig å se for seg hva frykt kan gjøre når det kommer til problematisk bruk av alkohol, narkotika, legemidler og spill. Frykt for hva som skjer hvis vi tar en prat med en kollega vi er bekymret for. Frykt for å avsløre noen, eller frykt for å bli avslørt. Frykten kan stå i veien for de som trenger hjelp, og den kan stå i veien for de som skal hjelpe til.
Frykten er ofte et vesentlig bidrag til at tiden fra bekymring til handling blir for lang. La oss derfor være ærlige med oss selv. Tenke gjennom hvilke fordommer vi har, og hva vi er redde for. La oss møte frykten med empati.
Julen nærmer seg. En flott høytid for de aller fleste av oss. Men ikke for alle. På Akan-dagen var vi så heldige å høre Pål Espen Kilstad. Han har laget kortfilmen «Hysj» om sin oppvekst med en far som drakk for mye. Han er ikke alene. Det anslås at om lag 90.000 barn vokser opp med en mor eller far som drikker for mye. Mange av dem gruer seg til jul.
Da er det viktig å huske at ved å hjelpe voksne, hjelper vi også deres barn og unge.
På vegne av oss alle i Akan kompetansesenter ønsker jeg hver især en gledelig jul og alt godt for det nye året!