Med tittelen “Hvordan formidle det ingen vil snakke om?”, ønsket vi sammen med Kjell Terje Ringdal å gi noen gode råd til hvordan du best mulig gjennomfører en nødvendig samtale med en kollega.
– Det handler om å forstå publikummet. Identifisere hvem jeg snakker med, startet Ringdal fra scenen i Arendal.
Noe av det første han var innom handlet om å ha et bevisst forhold til språket- og stilen din. Det er nemlig ikke bare ordene som formidler.
– Vi kan nesten glemme ord, så lenge vi oppleves som ekte, sa Ringdal, og tok frem et godt eksempel.
Han viste publikum en video av konge som holder tale til folket etter 22. juli. Ja, du legger merke til ordenen han sier, men det vi biter oss mest merke i, er hvor ekte kongen fremstår. Ved å vise følelser, ta pauser og kroppsspråket.
– Det handler ikke om språk og ord alene. Det må være deg.
Når vi snakker om samtalen i vår sammenheng, har kjært barn mange navn. Den vanskelige samtalen, den nødvendige samtalen, Akan-samtalen osv. Ringdal sier det enkelt:
– Akan-samtalen er ikke noe annet enn en vanlig samtale. Som med en partner eller et barn. Tilnærmingen må være å vinne eller oppdage noe gjennom nysgjerrighet. Nysgjerrighet er med på å skape samtalen.
Her kommer retorikken inn som hjelpemiddel. Retorikk deles inn i etos (talerens troverdighet), logos (sakens innhold) og patos (tilhørernes følelser). I denne sammenheng, konsentrerer vi oss om etos. Ringdal nevnte de tre k-ene:
– For å ha troverdighet, må du ha kunnskap om det du skal snakke om, karakter som viser at du er til å stole på og kommunikasjon ved å klare og formidle. Bruk disse tre k-ene i den vanskelige samtalen.
Så hva gjør du før en samtale med en kollega du er bekymret for? Kanskje tror du vedkommende har et problem med alkohol. Kan det være spilleproblemer vedkommende har? Akkurat hva problemet er, har egentlig ingenting å si. Ringdal pekte på følgende punkter: