Skål for Akan

Akan-arbeid sies å være bra for en virksomhets omdømme. Min påstand er at mange virksomheter ønsker å unngå å bli assosiert med Akan – nettopp av hensyn til omdømmet. Her vil jeg lufte tanker om hvorfor Akan ikke når ut til større deler av arbeidslivet.

De aller fleste av oss som drikker alkohol (85 prosent av voksne nordmenn drikker alkohol) opplever utelukkende glede ved det. Vi skal selvsagt ha oss frabedt at bruken vår sees på som et problem. (Vi bidrar dessuten til økte statsinntekter gjennom å betale alkoholavgift.)

Dessverre får vi tidvis inntrykk av at Akan betyr skepsis til enhver form for bruk av alkohol. At noen mener at alle anledninger som kan knyttes til arbeidet skal være alkoholfrie. Da tenker vi at Akan ikke er noe for oss. Vi gleder oss til festen. Og vi vil gjerne nyte den spesialutvalgte vinen og ølet – og vår stadig økte kunnskap om en hel verden av utsøkte dufter og smaker, og ikke minst KULTUR.

Nylig møtte jeg en toppleder som svarte tvert nei på spørsmålet om Akan kunne presenteres før virksomhetens årlige ledersamling; det ville i følge ham legge en klar demper på den etterfølgende festen som var et av årets store høydepunkt, der gratis og eksklusiv alkohol hadde en sentral plass. «Uten å skape det minste problem», hevdet han. Jeg tenker at han er representativ.

At Akan lett forbindes med skepsis til enhver form for bruk av alkohol kan ha sine gode grunner. Men det kan stå direkte i veien for å forstå gledene de fleste forbinder med alkoholbruk. Svært mange gleder seg i lang tid til en god fest og en god snurr. Å bare fokusere de negative sidene ved alkoholbruk blir helt fremmed og gledesdrepende for dem.

Vi vet om virksomheter som bruker gratis alkohol for å lokke til seg studenter under rekrutteringsdager på universiteter og høyskoler («øl og pizza»). Vi kan godt mene at det er feil, men det gjøres fordi det virker. At virksomhetene i tillegg kan by på eksklusive fester (der eksklusiv alkohol er en selvsagt del av eksklusiviteten) om du er så heldig å bli ansatt, er også uten tvil rekrutterende. Alkohol, ikke minst den dyrere som det blir stadig mer av (nå også svært dyr øl), er kultur. Det er dem som IKKE drikker som er utenfor.

Inntrykket av at Akan er skeptisk til alkoholbruk i sin alminnelighet står altfor ofte trolig direkte i veien for at vi skal nå vårt overordnede mål: Å sette hele det norske arbeidsliv i stand til å forebygge rus og avhengighet. Derfor: Skål for Akan. Om du ønsker alkoholfritt skal du selvsagt gjerne få det, om det overhodet måtte være tvil.