Skal, skal ikke

Jeg har bestilt flybilletter. Det bør være trygt å reise igjen i november, til en ukes meditasjonsopphold i det skotske høyland. Tankene går tilbake til sist jeg var der, et år før jeg sluttet å drikke alkohol høsten 2017.

En uke med te og vann ventet meg på meditasjonssenteret og jeg hadde lagt inn et turistdøgn i Edinburgh. Om kvelden handlet jeg inn kveldsmat – og vin. Skal, skal ikke. Det ble et skyldbetynget kjøp.

Jeg hadde utviklet meg til «gråsonedrikker». En som holder seg innenfor Helsedirektoratets anbefalinger om maks 14 ukentlige enheter (for kvinner), men som allikevel blir for opptatt av alkohol.

Jeg hadde regler som til stadighet ble satt på prøve. Vanlige jobbuker: kun helger. Ferier: fritt etter anledning og lyst. Og lysten ble stadig sterkere og drikkemønsteret endret seg.  Til slutt ble det et virvar av følelser, avgjørelser og situasjoner. Hodet mitt diskuterte til stadighet det vanskelige valget: skal, skal ikke.

Tilfeldighetene gjorde at jeg tok en pause fra alkohol. Sammen med en venninne prøvde jeg ut «Sober October». Det klarte vi jo ikke på grunn av en jentehelg, men interessen var vekket og jeg bestemte meg for å slutte å drikke til jeg ikke lenger hadde lyst på alkohol. Etter det kunne jeg gjøre som jeg ville; en lur avtale…

Å slutte for godt, bestemte jeg meg for da jeg hadde 70 alkoholfrie dager under beltet. Tanken var fortsatt til å bli gal av, men livet uten alkohol var så fint at jeg visste det måtte bli veien videre.

Det skremmende var blitt det spennende og friheten som fulgte med føltes enorm. Småting som å legge seg tidlig for å lese på senga, sove uten å våkne på natten for deretter å stå opp uthvilt og fornøyd.

Kjærligheten og respekten til meg selv vokste. Jeg måtte bli min egen beste venn, for det føltes både skamfullt og ensomt å slutte å drikke.

Jeg holdt fast ved en erfaring som ble delt av amerikanske Annie Grace i boken «This naked mind». Hun ble overrasket over at alkoholfrihet førte til at hun igjen kunne le som da hun var barn. Naturlig og uten tanker om noe annet.

Et liv som leves her og nå – uten planlegging. Et sted som er godt å være.