Unngå at kollegaen din blir et tall i statistikken

Vi må alle bidra til å bygge broen mellom skam og omsorg på jobb.

Alle opplever vi fra tid til annen å ikke fungere optimalt på jobb. Sykdom, små og store livskriser som tapper energi, og som går ut over både arbeidskapasitet og nærvær iblant. Min erfaring fra et langt arbeidsliv er at dette er normalt. Men hvordan møter vi andre i en sårbar situasjon? Jeg sier “vi”, fordi det handler om oss. Du og jeg i møte med andre, med leder og kollegaer i et arbeidsfellesskap.

Å ikke fungere kan oppleves skamfullt og hindre hjelp, så hvordan bygge bro mellom skam og omsorg på jobb?

Den store S-en

«Skam» blir ofte nevnt som hinder for både å oppsøke, ta imot og gi hjelp. Spesielt relatert til rus- og spilleproblematikk. Jeg tror at det å være syk eller ikke helt fungere i jobbsammenheng, fort oppleves skamfullt i streben etter lavt sykefravær, høy effektivitet og produktivitet.

Å bli møtt med forståelse, og oppleve støtte fra kollegaer og leder når livet ikke går på skinner, bidrar til trygghet. Mens mistro og fordømmelse gir grobunn for skam. Det blir et paradoks at vi skal kjenne på skam om det handler om ruslidelser eller annen sykdom, og at skam skal være til hinder for hjelp i 2022, tenker jeg. Spesielt i et arbeidsliv der vi har både rammer og systemer som skal fremme helse og inkludering.

Vi må øke kunnskapen og bevisstheten

En ting er rammer og systemer, en annen ting er kunnskap, holdninger og praksis. Her har vi noe å jobbe med i arbeidsmiljøarbeidet. Når vi har et arbeidsmiljø der vi er trygge nok til å være åpne om våre svakheter og sårbarheter, gjør vi mulighetsrommet større for gode løsninger. Både for den som er syk eller sliter og for leder og arbeidsfellesskapet. Det er hjelp å få om vi bygger bro mellom skam og omsorg. I sum kommer det alle til gode.

Kun syv prosent av de som har en alkoholbrukslidelse, får behandling (Torvik et al 2018). Vi vet også at av de som kommer i behandling, skulle mange kommet før. Akan-arbeid handler om å gi økt kunnskap og bevissthet om rus- og spilleproblematikk, og bidra til et trygt og ivaretakende arbeidsmiljø. Vi vet det lønner seg. Fravær og ineffektivitet som følger av problematisk alkoholbruk er anslått å koste arbeidslivet minst 1,1 milliard kroner i året (Samfunnsøkonomisk analyse 2018). I tillegg går mange alene med sine spilleproblemer, utfordringer med medikamentavhengighet og sitt dopingbruk.

Bygg broen sammen

I forrige uke deltok jeg på en større konferanse om pengespill og gambling. Ulike fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt deler kunnskap og erfaring innenfor et fenomen med mange komplekse problemstillinger. «Bak hvert tall står et menneske, familien, venner og kollegaer», sa en foredragsholder relatert til forskningstall og kvantitative studier. Han jobber i hjelpeapparatet. Spesialist på spillebehandling. Som han også sa; «Jeg vet ikke hvor mange som har spilleproblemer, men jeg vet at det er mange som trenger hjelp».

Vi trenger en bærekraftig bro mellom arbeidslivet og hjelpeapparatet, slik at flere som trenger hjelp, tør å ta imot hjelp. Helst før de havner som et tall i sykefraværsstatistikken. Jeg ser konturene av en bro mellom skam og omsorg. Bygg broen sammen og kall den Akan anno 2022.