Endelig er det vår!

Publisert: 30.04.2018

Vi går fra lange mørke kvelder og rødvin foran peisen, til lange lyse dager og hvitvin på terrassen. Herlig! Vi trenger våren, lyset og varmen. Kaste av oss vinterhammen, og kjenne solen på kroppen.

Men så er det alt vi skal passe oss for da… Solbrenthet, føflekker, flått og båtkjøring med promille. Og huggorm. Husk hjelm når du sykler! Solkrem med høy faktor! Og start telling av alkohol-enheter. For når sant skal sies blir det mye kos utover. En duggfrisk pils i vårsola, blant rester av snø og råttent løv. Glasset med hvitvin på terrassen, 1.mai, 17.mai, Pinsen, St. Hans feiring, helger med grilling og ferie. En lang og god sommerferie. Mange anledninger til å ta seg et glass eller to. For går det an å kose seg uten?

 

Mitt triste valg?

«Jeg synes det er litt trist at du ikke skal drikke vin» sa min venninne til meg. Jeg ble litt usikker. Hva mente hun? Trist for henne, for meg eller det sosiale i situasjonen? Sannsynligvis det siste. At vi ikke skulle kose oss med en flaske vin, og dele det som i det vanlige oppleves som koselig.

Utfordringen er at slike situasjoner er det mange av i løpet av våren som etter hvert går over i sommer. Jeg følte meg sjakk matt, satt ut av spill av min venninnes hjertesukk. For uansett hva jeg skulle svare, ville jeg måtte forsvare meg eller argumentere. Det er vår og jeg ønsker å dele denne tiden med mine venner, kollegaer og familie. En fantastisk tid, der behovet for å være ute, være sosial, gå på konserter, feste og være glad bare er der. Uansett alder tror jeg. Skulle jeg forsvare valget mitt?

 

Jeg, en moralist?

Dette er farlig terreng å bevege seg i, uten å oppfattes som moralist. Jeg våger meg allikevel. Det er noe med kulturell avhengighet, som flere kjenner seg igjen i når jeg snakker om det. Hvor vanskelig det er å si nei, og skille seg ut. Finne gode alternativer, når alle andre mener at akkurat vin og øl er tingen, til akkurat de rekene, den grillmaten eller den fotballturen.

 

Jeg, en helsefreak?

Når jeg slår et slag for iskaldt vann, med isbiter og sitron. En kald alkoholfri øl, eller alkoholfri musserende vin – ja så er det i beste mening. Både av sosiale og helsemessige hensyn. Ikke nødvendigvis alltid, men når jeg selv tenker det er klokt. Når barna er med, og de synes det er morsomt å ha de voksne med i spill og lek. Når jeg tenker at, ups! Nå ble det mange koselige og sosiale anledninger på rad. Eller behovet for å slappe av med et glass eller to har blitt en vane.

 

Ja takk til god stemning!

Alkohol er en følelsesregulator som får oss i en eller annen stemning. I det sosiale er det forventet at alle skal komme i en god stemning, rundt en flaske vin eller en øl. Det blir ikke det samme når en i flokken skiller seg ut. Velger noe annet. Kom igjen da! Uansett om den det gjelder slett ikke kommer i god stemning med alkohol – eller andre rusmidler for den saks skyld. Men andre enn jeg kan jo ikke vite i hvilken følelsesmessig tilstand jeg i utgangspunktet er i, eller hva jeg tåler akkurat nå. Det ansvaret har jeg selv – både av hensyn til meg selv og andre. Eller?

 

Ja takk til det gode liv!

Alkohol er visst ikke helt godt for helsa, i større mengder eller ofte. Og mengden som ligger innenfor det som anbefales krymper stadig. Syv enheter i uken, og ikke alt på en gang heller, for en kvinne som meg. Om jeg ikke bruker medisiner eller har andre hensyn å ta. Er gravid for eksempel. Syv enheter er et lite glass vin om dagen. Men skitt, man lever jo bare én gang! Ja, og jeg synes det er godt å kjenne at jeg lever. Når jeg kjenner etter er det faktisk veldig godt med iskaldt vann med bobler, samme hva min venninne sier.

Det er vår, det blir varmere og det er fantastisk å nyte lengre dager og lyse kvelder. Jeg vil gjerne dele alt dette med deg kjære venninne, og du må gjerne drikke vin. Jeg synes det er bare hyggelig, og stemningen er vi jo ansvarlige for begge to. Så selv om jeg drikker noe annet enn deg, skal jeg gjøre mitt for at kvelden blir god for oss begge.


Skrevet av: Ine Weum

Ine Weum er seniorrådgiver ved Akan kompetansesenter. Hun er utdannet sykepleier med videreutdanning innen bedriftshelse, rus, spill og avhengighetsproblematikk.